Abstract
Bakgrunn
Kunnskapsløftet – fra ord til handling er et nasjonalt skoleutviklingsprogram som har til hensikt å sette skolene i stand til å utvikle seg til å bli lærende organisasjoner. Programmet er initiert av Kunnskapsdepartementet og administreres av Utdanningsdirektoratet. Et hovedpoeng for programmet er at det er skoleeierne og deltakerskolene selv som skal eie prosjektet, og de skal nyttiggjøre seg de eksterne kompetansemiljøene i prosjektet og etterspørre behovsprøvd kompetanseheving.
Problemstilling
Vi har spurt oss om hvordan interaksjonen mellom de ulike nivåene i utdanningssystemet påvirker forståelsen av programmet, og hvordan samhandlingen kommer til uttrykk gjennom programmets initieringsfase. Er Utdanningsdirektoratets intensjoner med programmet mulig for skolene å avkode? Klarer skoleeier å formidle de statlige kravene slik at skolene makter å omstille seg og tilpasse seg nye forventninger? Evner skolene å forholde seg til statlige målsettinger når de samtidig må forholde seg til skoleeieres satsningsområder? Disse spørsmålene ligger til grunn for studien, og gjennom en slik makrostudie har vi ønsket å se på om Kunnskapsløftet – fra ord til handling er veien å gå for å omgjøre ord og idéer til handling og konkret og varig endring av praksis på skolenivå. Med et spørsmålstegn etter programmets tittel, Kunnskapsløftet – fra ord til handling?, er tittelen betegnende for vår studie.
Teori
I teoridelen har vi fokus på lærende organisasjoner og viser til forskning og teori som underbygger behovet for at skolen også utvikler seg i retning av en lærende organisasjon. Organisasjonsteori og annen teori knyttet til styring mellom nivåer har således vært relevant i vår sammenheng. Ledelsesperspektivet kommer til syne gjennom hvordan de ulike nivåene i utdanningssystemet forholder seg til hverandre, og spesielt i forhold til hvordan skolelederen må forholde seg til krav og forventninger fra både skoleeiernivå og statlig nivå. Teoridelen avsluttes med å se på hva som kjennetegner en organisasjon med manglende kultur for læring og utvikling.
Metode
I metodekapittelet redegjør vi for kvalitative forskningsintervjuer, beskriver analyseenhetene og informantene, og måten dataene er behandlet og strukturert på. Datainnsamlingen er gjort ved bruk av intervjuer. Sentrale personer fra de ulike nivåene i utdanningsbyråkratiet og fra skolenivået utgjør våre informanter. Vi har også hatt tilgang på bakgrunnsdokumenter. Vi har gjennom studien hatt en hermeneutisk tilnærming til forskningsfeltet.
Konklusjoner
Utgangspunktet for studien vår var skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet – fra ord til handling og hvordan det departementinitierte programmet blir forstått og tolket
av skoleeier og skoler. Hvordan interaksjonen mellom de ulike nivåene kom til uttrykk gjennom programmets initieringsfase var for vår studie gjenstand for interesse.
Hovedinntrykket vårt etter at datamaterialet er tolket og analysert, er at en mangel på interaksjon mellom nivåene kan ha preget initieringsfasen med programmet.