Sammendrag
Rektor i dagens skole utfordres i stadig sterkere grad som leder av en organisasjon i endring, og vi ønsker i forskningsarbeidet å ha fokus på lederrollen og relasjonen mellom rektor og lærere. Vi vil undersøke nærmere hvilken rolle lederen og lederens bevisste lederskap har for den enkelte sin motivasjon for å gå inn i ulike typer utviklingsarbeid. I denne sammenhengen mener vi det er viktig og mest hensiktsmessig å se på lederegenskaper og relasjonen og samspillet mellom leder og medarbeidere.
Vårt utgangspunkt er at lederen er en viktig katalysator i alt utviklingsarbeid, og lederens strategiske valg for å skape kraft og motivasjon, er av avgjørende betydning.
Vi vil undersøke sammenhengen mellom rektors bevisste strategier og praksis og lærernes oppfatning av hva de opplever skaper motivasjon. Innsikt og kunnskap i denne relasjonen mellom rektor og lærere skal, sammen med teori, være med å gi oss en dypere forståelse av hva rektorrollen vil kunne bety for å skape motivasjon hos den enkelte lærer i utfordrende endringsprosesser.
Hva kjennetegner rektorenes ledelsesstrategier som bidrar til å skape og vedlikeholde motivasjon for endringsprosesser?
1. Hvilke elementer i rektorens intensjoner og faktisk utøvelse av ledelse er det som bidrar til å skape motivasjon?
2. Hvilke elementer i rektorens kommunikasjon med sine medarbeidere er det som bidrar til å skape og vedlikeholde motivasjon?
3. Hvilke elementer i de konkrete beslutningsprosessene er det som bidrar til å skape og vedlikeholde motivasjon?
4. Hvilke elementer i rektorens totale utøvelse av ledelse opplever lærerne skaper motivasjon?
Både Søgnenutvalgets utredning, Mot rikare mål, NOU 2003:16 og Stortingsmelding 16:2006/07, ...og ingen stod igjen, peker på viktigheten av tydelige ledere som er inspiratorer og innovatører samt våger å fronte skolens standarder og grenser overfor personalet og elever. Retorikken i forbindelse med kunnskapsløftet sier endog at endringsprosessen i norsk skole er avhengig av «kraftfull og tydelig ledelse» for å lykkes. Hva innebærer egentlig dette for rektorene i skolene rundt om i kongeriket?
Vi har begge lang erfaring innenfor skoleverket og har opplevd et stadig sterkere fokus på å skulle lede en organisasjon i endring. Vi mener å ha belegg for en oppfatning av at motivasjon, som en begrunnelse for å gjøre det vi gjør, er en sentral faktor i alt endrings og utviklingsarbeid.
Teoridelen starter med å vise til noen kjente teorier om motivasjon referert fra boka Psykologi i organisasjon og ledelse (Kaufmann og Kaufmann, 1996). Temaene vi har med er knyttet til motivasjon, og vi ser bl.a. på lederrollen, kommunikasjon, lederen som symbol og følelsesaspektet hos medarbeidere. Lederens evne til å skape og vedlikeholde autoritet blir sett i sammenheng med evnen til å balansere bruk av makt og tillit. Det er et paradoksalt avhengighetsforhold mellom makt og tillit som vi kommer nærmere inn på i teoridelen. Vi har i tillegg beskrevet en deltakerorientert og en styringsorientert leder og skjematisk vist hva vi legger i disse begrepene. Sentrale bøker har vært Lederidentiteter i skolen – posisjonering, forhandlinger og tilhørighet (Jorunn Møller , 2004), Om ledelse – Makt og tillit i moderne organisering (Tian Sørhaug, 1996) og Managementalitet og autoritetens forvandling (Tian Sørhaug, 2004).
Teorien er etter vår oppfatning interessant for alle typer ledere, men oppgaven henvender seg først og fremst til skoleledere. Vi har valgt å fokusere på ledelse i endringsprosesser fordi vi mener det stiller klare og tøffe utfordringer til ledere. Mekanismene som virker i relasjonen mellom rektor og lærere vil likevel ha overføringsverdi til andre situasjoner da vi etter vår forståelse berører grunnleggende faktorer i samspill mellom mennesker.
Vi tar utgangspunkt i Hermeneutisk perspektiv der hensikten er å fortolke helheten gjennom å fortolke deler som settes i sammen til en helhet. Dette vil være avhengig av et design som ikke er for strukturert og låst (Holter og Kalleberg, 1996). Vi har valgt en empirenær tilnærming til analysen og gjennom kategorisering og avkoding bruker vi elementer av metodikk som er i tråd med prinsippene i Grounded Theory. Forståelsesprosessen har vekslet mellom helhet og deler i det empiriske materialet og vår forforståelse og teorien, og er således i tråd med det som beskrives som den hermeneutiske spiral (Dalen, 2004).
Med utgangspunkt i et hermeneutisk perspektiv, der hensikten er å bygge opp en helhetlig forståelse på grunnlag av empirien, finner vi en kvalitativ tilnærming med et fleksibelt design som mest hensiktsmessig. Selve studie er lagt opp som en sammenlignende studie der vi har undersøkt 2 skoler, som ledes av rektorer med to ulike, kontrasterende idealtyper for ledelse. Styringsorientert vs. deltagerorientert.
I oppgaven knytter vi begrepene ”tydelig og kraftfull ledelse” sammen med rektors ansvar for å ta strategiske valg som skaper motivasjon i organisasjonen. Tydelig og kraftfull ledelse dreier seg på den ene siden om å være tydelig på krav, forventninger og konsekvenser i et maktperspektiv. På den andre siden mener vi å se at en leder som skal utløse positiv kraft må være forutsigbar og etterrettelig, fremstå som et helt menneske og være en leder som medarbeiderne vet hvor de har til enhver tid, i ulike situasjoner. I dette ligger det i tillegg å være seg bevisst den rollen en har som rektor eller øverste leder av en organisasjon knyttet til å være symbol og tegnbærer, samt forholde seg til forventningene til den øverste leder som den som personifiserer organisasjonen.
En rektor må være tydelig og klar i sitt budskap, men for å mobilisere sin medarbeidergruppe må lærerne være i stand til å tolke budskapet i den konteksten de befinner seg i. Medarbeiderne er avhengig av å se sammenhengene og se at delene henger logisk sammen for å kunne tolke seg selv inn i konteksten. En sentral del av slike holistiske tolkninger er rektorens relasjon til den enkelte og hvordan han velger å utrykke sin lederolle, følelser vil alltid påvirke vår kognitive forståelse av det vi opplever.
En rektor må vise i holdning og handling at medarbeiderne er betydningsfulle og viktige for organisasjonen. Det er først når den enkelte medarbeider utfordres og opplever og være med å påvirke og kvalitetssikre endringsprosesser at ”kraften” i den enkelte person utløses. Dette krever en rektor som ”ser” medarbeideren, gir konstruktive og viktige tilbakemeldinger i forhold til skolens mål og klarer å spille på det spekter av muligheter som ligger innenfor rammene han må forholde seg til som skoleleder.