Abstract
Tema omhandler læreres, skoleleders og elevens egen motivasjon for faget nynorsk. Jeg har ønsket å finne ut av hvorfor holdningene til dette faget er spesielt negativt i Oslo, og om noen av disse holdningene kan settes i sammenheng med ledelsens, både klasseromslederen og skolelederens holdninger til og engasjement for nynorsk. Jeg har studert flere teoretikere i forhold til ledelsesmotivasjon, som Leithwood og Riehl og Wormnes og Manger. I tillegg har jeg jobbet mye med elevenes egen motivasjon, både ytre og indre, med utgangspunkt i behavioristiske, kognitivistiske og sosiokulturelle teoretikere som Skinner, Maslow, Tolman, Weiner, Vygotsky med flere. Hensikten med oppgaven har vært har vært å undersøke motivasjonens betydning på flere plan i skolen, og til dels hvilke utslag motivasjon kan gi på elevens læringsresultater i faget nynorsk. Som skoleleder vil denne oppgaven ha betydning for hvordan lærere og ledere kan legge bedre til rette for motivasjon av elever i faget nynorsk ved kanskje å sørge for at man selv viser engasjement for faget.
Metode: Jeg har benyttet mixed – methods researchprinsippet. Det vil si at jeg har foretatt både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Elever i to klasser skolens høyest presterende og skolens lavest presterende i faget nynorsk. Deretter ble nynorsklærerne i de to klassene dybdeintervjuet. Jeg trakk deretter forsiktige konklusjoner ut ifra sammenfall og helhet i de to undersøkelsene.
Data: Data er hentet fra lærernes karakterer på siste nynorsktentamen, fra elevens besvarte spørreskjema og fra transkriberte dybdeintervjuer.
Resultater/hovedkonklusjoner:
Undersøkelsene viste at klassen med det laveste snittet var noe mindre motivert enn klassen med skolens høyeste snitt. Læreren i den beste klassen virket motivert for faget på egne vegne og utstrålte også engasjement og vilje til å være lærer i nynorsk. I den svakeste klassen var læreren nærmest oppgitt og var av den mening at hun helst ville slippe å undervise nynorskdelen av norskfaget. Lærerne var enige om at de selv hadde liten påvirkningskraft på sine elever, og at påvirkningen mot nynorsk kom fra verden utenfor skolen. Elevene derimot tenderte mot at skolen var en viktig påvirkningsfaktor i forhold til motivasjon for læring. Lærerne mente også at skoleledelsen gjorde svært lite for å motivere dem til å jobbe med faget.
Læreren i den klassen som presterte høyest i nynorsk var, slik jeg oppfattet det, mer engasjert og mer motivert for faget enn læreren i den klassen som presterte svakest.