Abstract
Problemstillingen er todelt: På hvilken måte bruker skoleledere web2.0 i sitt daglige arbeid og hvordan påvirker bruken deres ledelsespraksis? med underpunktet: På hvilken måte og av hvem utøves ledelse? Hensikten med oppgaven er å belyse bruk av informasjonsteknologi, spisset mot web 2.0 i ledelse i og av skoler. Teknologibruk i denne oppgaven knyttes opp mot aktivitetsteori og bruk av medierende artefakter som web 2.0 og noen av de applikasjoner denne teknologien representerer. Jeg søker å identifisere på hvilken måte og av hvem ledelse utføres. Dette knyttes mot ledelsesteoriene relasjonell- og distribuert ledelse i forhold til teknologibruk. Ledelse kan dreie seg om maktfordeling og forhandling om mening. Denne oppgaven prøver å avdekke hvem som utøver ledelse i skoler. Jeg søker å vise om teorier om relasjonell og distribuert ledelse identifiserer ledelse utført av så vel formelle som uformelle ledere gjennom teknologibruk.
Jeg har foretatt en kvalitativ komparativ studie med et kvalitativt intervju av fire informanter som alle er skoleledere. Intervjuene er analysert i forhold til ledelse og redskapsbruk for å kunne bruke en triangulerende metode i forhold til validitet og reliabilitet i prosjektet.
Dataene består av transkriberte intervjuer samt opplysninger om skolene hentet fra statlige informasjonssystemer som fins via Utdanningsdirektoratets sider og Grunnskolens informasjonssystem GSI.
Prosjektet viser at det er vilje i skolene til å ta i bruk nye verktøy for å løse oppgaver. Informantene lærer seg å bruke nye verktøy, denne lærdommen får de enten fra kolleger på samme nivå, eller de plukker opp praksis på sine runder blant personalet eller kollegene. De analyserer nytteverdi, om den gagner egen praksis eller om det er for tungvindt. Alle informantene er avhengig av verktøy i form av artefakter for å utøve sine lederoppgaver, men de konkluderer med at den relasjonelle samhandling med kolleger og ledede via bruk av direkte kommunikasjon er den viktigste i ledelse av egen virksomhet. Språket som artefakt oppgis derfor som den viktigste artefakt. Verktøy som web 2.0 og tilsvarende, er midler som gjør ledelse enklere og gir mer tid til relasjonell ledelse.
Jeg mener jeg med denne studien har funnet gode eksempler på lederes bruk av informasjons-teknologi gjennom eksempler på deres web 2.0 bruk. Jeg har funnet informanter som nyttiggjør seg web 2.0 i ulik grad. Jeg har funnet vilje til å prøve nye ting, men som samtidig forbeholde seg retten til å kaste på båten det som ikke fungerer. Jeg har funnet stemmer som ivrer for at skolen er under endring og jeg har funnet stemmer som forteller meg at man ønsker den samme skole i dag som om ti år, riktignok preget av den tid man lever i. Skolelederrollen verner om den kulturen skolen har mandat til å konservere.
Framtidsskolen som Clayton M. Christensen (2008) beskriver i boka ”Disrupting Class”kan for informantene ligne et spøkelse de helst vi unngå å møte. En gjennomteknologisk skole er heller ikke noe informantene mener vi har i løpet av ti år. Informantene sier at det skues mye mot USA, men håper man kan unngå ta over praksis derifra. Videre sier de at det fins mye god praksis hjemme og i sammenlignbare land de heller vil speile enn den amerikanske.
Skulle jeg sette fokus på noe av det jeg har lært gjennom denne studien, må det bli at det bør forskes mer på anvendelser av teknologi og redskapsbruk i både skoleledelse og i klasseromsledelse. Mer fokus på klasseromsforskning med høy grad av teknologisk redskapsbruk og sterkere vekt på etikk og spilleregler i forhold til redskapsbruk.