Abstract
Masterprosjektet er tilknyttet forskningsprosjektet ”Språkutvikling hos barn med Down syndrom”, et subprosjekt administrert av forskergruppen Child, Language Learning [CLL] ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Oppgaven har til hensikt å få frem forholdet mellom vokabularproduksjon og vokabularforståelse hos norske barn med DS. Følgende hoved- og underproblemstilling er valgt for å belyse dette: Hvordan er forholdet mellom ekspressivt og reseptivt vokabular hos norske barn med DS? Og i hvilken grad kan kognitive evner forklare dette forholdet?
Det er benyttet kvantitativ forskningsmetode og et ikke- eksperimentelt design for å finne svar på problemstillingen. Utvalget består av 43 barn, 21 gutter og 22 jenter, med diagnosen Down syndrom født i 2002. Testene Bildebenevenelse, hentet fra WPPSI-III, og BPVS er valgt som mål på barnas evner i henholdsvis ekspressivt og reseptivt vokabular, og testen Terningmønster, også hentet fra WPPSI-III, er valgt som et mål på barnas kognitive evner.
Det ble funnet indikasjoner på at barnas kognitive evner tilsvarer kognitive evner hos typisk utviklede barn i alderen 2,6-2,8 år. Resultatene viser at det reseptive vokabularet er signifikant sterkere enn det ekspressive. Det ekspressive vokabularet for barna i utvalget er på lik linje med typisk utviklede barn på samme kognitive evnenivå. Reseptivt vokabular avviker derimot signifikant fra typisk utviklede barn på samme kognitive evnenivå. Kognitive evner ble funnet å forklare ca. 17 % av forholdet mellom ekspressivt og reseptivt vokabular hos barna i utvalget.
Siden det er betydelig varierende resultater i de ulike internasjonale undersøkelsene som foreligger, vil det imidlertid være behov for ytterligere undersøkelser som ser på vokabularferdigheter hos barn med DS.