Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling: Oppgaven er knyttet opp mot forskningsprosjektet ”Child Language & Learning” ved Institutt for Spesialpedagogikk, der et av målene er å beskrive og følge barns språkutvikling fra fireårsalder til syvårsalder. Vi mangler kunnskap om hvilken språkkompetanse vi kan forvente av barn på ulike alderstrinn. Ved å kjenne til normalutvikling, kan en være mer rustet til å avdekke avvikende og forsinket språkutvikling, samt å kunne identifisere barn i risiko for å utvikle språkvansker og relaterte lese- og skrivevansker. Denne oppgaven undersøker forholdet mellom ordforråd og fonologisk bevissthet hos barn i fireårs alder. Flere undersøkelser viser en klar forbindelse mellom tidlig fonologisk bevissthet og den senere lese- og skrivetilegnelsen. Færre har sett på hvordan fonologisk bevissthet relateres til ordforråd. Problemstillingen min er: I hvilken grad er det sammenheng mellom ordforråd og fonologisk bevissthet hos barn i fireårs alder?
Metode: Problemstillingen er belyst med en kvantitativ metodisk tilnærming og et deskriptivt ikke-eksperimentell design. Dette vil si at jeg har kartlagt og beskrevet forholdet mellom fonologi og ordforråd målt hos en gruppe barn på ett tidspunkt. Barna i undersøkelsen er en uselektert kohort, som er valgt ut av prosjektgruppen i hovedprosjektet. De har ingen kjente språk- eller hørselsvansker, og de har norsk som morsmål. Barna er fra en kommune utenfor Oslo. 12 masterstudenter har deltatt i testingen av til sammen 200 barn. I forhold til arbeid med masteroppgaven har forskningsassistentene fått tilgang til deler av datamaterialet.
For å kartlegge det reseptive ordforrådet er British Picture Vocabulary Scale (BPVS; Dunn et al. 1997) benyttet. Ekspressivt ordforråd er målt med deltesten Bildebenevning fra WPPSI-III: ”Wechslers Preschool and Primary Scale of Intelligens” (Weschsler 2002) med noen ekstra items fra Williams (2007). En norsk tilpasning av tester fra Carroll et al. (2003) er brukt som indikatorer for fonologisk bevissthet. Disse skal måle bevissthet om final- og initial stavelse, rim og initialt fonem.
For å undersøke om det er en tredje og bakenforliggende variabel som er med og forklarer en eventuell sammenheng mellom vokabular og fonologisk bevissthet, har jeg benyttet fonologisk minne og generelt evnenivå som kontrollvariabler. Jeg har brukt fonologisk minne, slik det er målt med testen Ordspenn (fra språk 6-16; Ottem & Frost 2005) og generelt evnenivå, slikt det er målt med testen Block design (fra WPPSI-III; Weschsler 2002).
Dataanalyse: Det er benyttet både deskriptiv og analytisk statistikk. Relevante analyser har vært forskjellige korrelasjons- og regresjonsanalyser.
Hovedresultater: Resultater i denne undersøkelsen viser et signifikant forhold mellom fonologisk bevissthet både på reseptivt og ekspressivt ordforråd, også etter at fonologisk minne og generelt evnenivå er kontrollert for. Resultater viser også at fireåringer er på et begynnende fonologisk bevissthetsnivå i det de bare mestrer noen av de fonologiske bevissthetsoppgavene. Rim var enklest for barna og bevissthet om final stavelse noe vanskeligere. Relativt få barn viste derimot evne til å identifisere initial stavelse eller initialt fonem. Resultater på ordforråd viser at det er relativt store variasjoner mellom barn i fireårsalder. Det viser seg at barn som skårer blant de 20 % beste har opptil tre ganger så stort ordforråd enn barn som skårer blant de 20 % dårligste.