Sammendrag
Undersøkelser viser at narrative ferdigheter hos fireåringer er det målet som best kan predikere senere språklig nivå. Dette gjør kartlegging av barns narrative produksjon relevant, fordi det vanskelig å vite hvilke barn som har en forsinket språkutvikling og hvilke som har en avvikende språkutvikling. Narrativ produksjon gir et mer helhetlig bilde av et barns språklige nivå, fordi det krever en integrasjon av både språklige og kognitive ferdigheter på en annen måte enn det en tradisjonell språktest gjør. Et mer helhetlig bilde av barns språk kan gjøre det lettere å bedømme et barns egentlige språklige fungering. Det finnes ingen norm for narrativ produksjon hos norske barn. Fordi jeg fikk tilgang til et relativt stort utvalg av fireåringers narrativer gjennom prosjektet ”The nature and development of language and communication skills in pre-school children”, ønsket jeg å benytte denne muligheten til å få et bilde av norske fireåringers narrative produksjon..
For å belyse problemformuleringen ”Hva kjennetegner narrativ produksjon hos fireåringer” har jeg brukt et deskriptivt design og en kvantitativ metode. Utvalget bestod av 167 fireåringer med en typisk språkutvikling. Instrumentet som er brukt er ”Renfrews Bus Story Test of Narrative Speech” som måler narrativ produksjon gjennom informasjon og setningslengde. Ved gjennomgang av litteratur om narrativer oppdaget jeg at de målene som ble brukt for å beskrive narrativ produksjon i liten grad samsvarte med det testen målte. Dette førte til at jeg utviklet to nye mål som jeg ønsket å sammenligne med de tradisjonelle målene. I 51 av historiene ble skårene fra den narrative testen sammenlignet mede tilstedeværelsen av et narrativt skjema og forekomsten av kausale forhold i historiene.
Resultatene ble behandlet i SPSS, og det ble anvendt både deskriptiv og analytisk statistikk for å undersøke hvordan de narrative målene hang sammen.
Resultatene viste at det var stor spredning i narrative ferdigheter hos norske fireåringer og at norske barn ser ut til å skåre noe lavere den engelske normeringen
3
tilsier. Skårene ble høyere med alder, men det fantes ingen signifikante forskjeller mellom kjønn. Informasjonsskåren så ut til å være et akseptabelt mål for narrativ produksjon, da det korrelerte med det narrative skjema og kausaliteten i historien. Setningslengden derimot så ut til i høyere grad å måle andre ferdigheter, som for eksempel grammatisk kompleksitet. Resultatene viste at en forståelse for narrativ struktur i høy grad var under utvikling hos fire år gamle barn. Ved å undersøke flere områder av barns narrative produksjon kan spesialpedagoger oppnå en dypere forståelse av barns narrativer enn det informasjon og setningslengde kan alene.