Abstract
Bakgrunn - Masteroppgaveprosjektet mitt omhandler betydningen av riktig tilrettelagt undervisning i kroppsøvingstimene for elever med Asperger syndrom. Læreren har en viktig rolle med tanke på hvordan man tilrettelegger undervisningen. Mestring har betydning for selvoppfatningen, og idrettsfaget foregår på en arena hvor alle kan oppleve mestring. Ved gjentatte opplevelser av det å få til noe og ved å oppleve følelsen av det å få til noe sammen med andre, kan bidra til motivasjon for videre læring. I og med at det som kjennetegner personer med Asperger syndrom er at de har vansker med oppmerksomhet, kommunikasjon, samspillsferdigheter og ferdigheter i kulturbestemte aktiviteter, er min hypotese at kroppsøvingsfaget er en god arena hvor elever med Asperger syndrom kan tilegne seg sosiale ferdigheter.
Problemstillingen er som følger:
”Hvordan kan kroppsøvingstimene tilrettelegges slik at elever med Asperger syndrom kan tilegne seg sosiale ferdigheter?”
Prosjektets metode - For å besvare problemstillingen benyttet jeg meg av en kvalitativ tilnærming med intervju som metode. På denne måten kom jeg nært innpå informantene slik at jeg fikk den informasjonen jeg trengte. Kvalitativt intervju hjelper meg til å bevare det subjektive ved informantenes opplevelser. Jeg intervjuet fire kroppsøvingslærere på ungdomsskolen som hadde elever med Asperger syndrom i klassen. Kriteriet jeg stilte var at de skulle ha faglærerutdanning innen idrettsfag. Jeg intervjuet også to av elevene med Asperger syndrom. Dette var to gutter, en som gikk i 9 klasse og en som gikk i 10 klasse. Til sammen hadde jeg informanter fra tre ulike skoler. Etter å ha gjennomført intervjuene satte jeg meg ned og transkriberte intervjuene på egen hånd. På denne måten fikk jeg en ny gjennomgang av intervjuene, noe som gjorde analyseprosessen enklere.
Undersøkelsens resultater - Lærerne jeg intervjuet var reflekterte og kunnskapsrike og var åpne for å svare på spørsmål. De hadde noe ulike tanker om hvordan de mente undervisningen burde bli lagt opp, men det var stort sett enighet. To av lærerne mente at de ville danne seg opp en mening om eleven selv, og at det var viktig og ikke ha for mye forutantakelser før de møtte eleven. De to andre lærerne mente at det var fornuftig å ha mye kunnskap om eleven og om diagnosen og at det å planlegge timene godt, var viktig. Disse to lærerne hadde også spesialpedagogisk utdanning ved siden av idrettsutdanningen.
Elevene selv fortalte at de likte aktiviteter som de mestret. Elev 1 trivdes best når de hadde friidrett fordi han var løpssterk og blant de raskeste i klassen. På denne måten fikk han anerkjennelse fra de andre elevene og fikk motivasjon til å fortsette. Elev 2 likte aktiviteter hvor det ikke var så mange regler og forholde seg til. Eleven likte stikkball godt og synes at det var best når han fikk være sammen med elever han kjente godt. Dette kan vi tolke som at det kan være hensiktsmessig å legge opp til aktiviteter som eleven selv føler han får til.
Oppsummering - Mye av resultatene stemte godt overens med den litteraturen jeg har lest og de erfaringene jeg har fra eget arbeid med elever med denne diagnosen. Det er vanskelig å komme med sikre konklusjoner etter en slik undersøkelse, men jeg vil foreslå flere gode tiltak og ulike måter man kan tilrettelegge kroppsøvingstimene slik at elever med Asperger syndrom får utbytte av timene og kan tilegne seg sosiale ferdigheter. Lærerne bør ha kunnskap om eleven og om diagnosen for at hun/han er forberedt på hva slags reaksjon(er) eleven kan komme med. Elever med Asperger syndrom trenger struktur og forutsigbarhet i hverdagen, og dette gjelder også i stor grad i kroppøvingstimene. Konstruktive og troverdige tilbakemeldinger er viktig med tanke på å motivere elevene. Hvis eleven er motivert for å delta i aktivitetene, vil det også være enklere for eleven å oppleve mestring. Idrettsfaget foregår på en arena hvor alle kan oppleve mestring på sine vilkår og lærerne var alle enig i at kroppsøvingsfaget er et fag hvor kroppen står i fokus og at riktig bruk av tilbakemeldinger og oppfølging er viktig for at elevene får en positiv selvoppfatning.