Sammendrag
Bakgrunn og formål: Forskning de siste tiårene har vist at det ofte er knyttet positive effekter til det å være tospråklig, og at elever som får morsmålsundervisning i skoleløpet klarer seg bedre enn tospråklige elever som ikke får det. Disse elevene viser blant annet bedre begrepsforståelse, evne til abstrakt tenkning og mental fleksibilitet. Dette har også vist seg å gjelde for elever med lærevansker av ulik grad. Det er imidlertid en gruppe elever det er forsket mindre på til tross for at den er økende (ca halvparten av alle elever med utviklingshemning i Oslo har nå minoritetsspråklig bakgrunn). Denne oppgaven søker derfor å rette fokus mot en gruppe elever det er forsket lite på ved å kartlegge deres tilbud om morsmålsundervisning gjennom følgende problemstilling:
I hvilken grad og på hvilken måte praktiseres morsmålsundervisning for minoritetsspråklige elever med utviklingshemning i Oslos grunnskolers byomfattende spesialgrupper?
Det ble på forhånd antatt at minoritetsspråklige elever med utviklingshemning i mindre grad får morsmålsundervisning enn ordinære minoritetsspråklige elever. En annen antakelse var at jo svakere eleven med utviklingshemning fungerer, desto mindre sjanse er det for at vedkommende får morsmålsundervisning.
Morsmålsundervisning i denne oppgaven brukes som et samlebegrep for undervisning både i og på morsmål.
Metode: Kvantitativ metode i form av survey syntes best å kunne belyse oppgavens problemstilling. Spørreskjema ble brukt som måleinstrument. Undersøkelsen ble begrenset til å gjelde Oslos grunnskoler med byomfattende spesialgrupper for ulike målgrupper av elever med lærevansker og funksjonshemninger, til sammen 38 skoler. Det ble sendt ut et spørreskjema med spørsmål om det gis morsmålsundervisning og hvordan denne praktiseres. 17 skoler svarte, noe som utgjør 45 %.
Resultater: Alle skolene som deltok i undersøkelsen hadde minoritetsspråklige elever i spesialgruppene, men ingen hadde formelt tilbud om morsmålsundervisning for disse elevene. Antakelsen om at minoritetsspråklige elever med utviklingshemning i mindre grad får morsmålsundervisning enn de ordinære minoritetsspråklige elevene viste seg å stemme. Ca 12 % av de ordinære minoritetsspråklige elevene i undersøkelsen fikk morsmålsundervisning. En skole opplyste imidlertid at det ble gitt tospråklig hjelp til noen av elevene i spesialgruppen, uten å utdype hva denne hjelpen består av eller hvem som utfører den. En annen skole påpekte at de hadde assistenter som snakket noen av elevenes morsmål, og dermed var til hjelp for elevene. Kun en skole opplyste at foreldrene ønsket morsmålsundervisning, mens ved to skoler hadde undervisningspersonale uttrykt ønske om undervisning. Dette ble begrunnet med at det ville sikre barnas utvikling og gjensidig forståelse for deres vansker, samt styrke barnas utvikling både sosialt og faglig.
Da ingen av skolene som deltok i undersøkelsen gir morsmålsundervisning i spesialgruppene, ble et sentralt spørsmål hvorfor dette ikke gjøres ettersom forskningsresultatene er overveiende positive. Det er skissert opp flere mulige årsaker til dette i en diskusjon knyttet til teori og tidligere forskningsresultater.