Sammendrag
Bakgrunn og formål
Denne oppgaven har som formål å rette oppmerksomheten mot det arbeidet som skjer i barnehagene i forhold til tidlig språkstimulering og forebygging av lese- og skrivevansker. I henhold til Stortingsmelding nr 16 (2006-2007) ”...Og ingen sto igjen”, fastslår både barnehageloven og den nye rammeplanen for barnehagen fra 2006 at arbeid med tidlig språkstimulering, og intervensjon i tilfeller der språkutviklingen er forsinket, inngår som en del av barnehagens grunnleggende oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2006e). Samfunnet har lenge vært preget av en ”vente-og-se”-holdning, der pedagogene venter til barna er kommet opp i skolealder før de iverksetter tiltak som kan styrke deres lese- og skriveutvikling. Dette fører til at mange barn med lese- og skrivevansker blir hengende etter sine klassekamerater i lese- og skriveutviklingen og kan oppleve mange nederlag i møte med skriftspråket. Ved å sette inn tidlige forebyggende tiltak kan man redusere omfanget av vanskene eller forhindre at vanskene oppstår og dermed spare elevene for mange negative opplevelser, og samfunnet for kostnader og ressurser.
Forskning viser at det finnes ulike tegn man kan se etter hos barn i barnehagealder som kan indikere senere vansker med lesing og skriving. Både Scarborough i 1990, Locke i 1997 og Snowling i 1997 satte fokus på dette gjennom sin forskning (Høien og Lundberg 2003, Snowling og Nation 1997). Det er også foretatt flere treningsstudier på forebygging av lese- og skrivevansker i barnehagen som har dokumentert bedringer hos elevene oppover i skolen i forbindelse med lese- og skriveinnlæringen. I denne oppgaven har vi tatt for oss to av disse og sett på hvilke tiltak som kan bidra til å forebygge utviklingen av lese- og skrivevansker (Hagtvet og Pàlsdòttir 1992, Lyster 2005).
Problemstilling
For å kunne se nærmere på barnehagens del i det tidlige forebyggingsarbeidet, har vi valgt følgende problemstilling:
Hvordan kan barnehagen bidra i det forebyggende arbeidet når det gjelder forebygging av lese- og skrivevansker?
Denne problemstillingen blir belyst gjennom aktuell teori og forskning på området, og gjennom en kvantitativ empirisk undersøkelse av den praksisen som skjer ute i barnehagene i dag når det gjelder tidlig språkstimulering og forebygging av lese- og skrivevansker.
Metode
I denne oppgaven valgte vi en kvantitativ metode med et deskriptivt design. Vi lagde en survey-undersøkelse som ble sendt ut til 50 førskolelærere i ett fylke. Spørreskjemaet inneholdt 32 spørsmål innenfor temaene: Generelle spørsmål, arbeid i barnehagen, tidlig kartlegging, språkutvikling hos barn, og TRAS og andre kartleggingsmetoder. Vi ville gjennom dette undersøke om det virkelige arbeidet i barnehagene i dagens samfunn faktisk gjenspeiler den kunnskapen man har kommet frem til gjennom forskning på forebygging av lese- og skrivevansker før skolestart.
Resultater og konklusjon
Resultatene fra vår undersøkelse viser at noen av barnehagene arbeider på en god måte når det gjelder det tidlige forebyggingsarbeidet. 50% av barnehagene som deltok, har nå språk som satsningsområde, og flere av barnehagene inkluderer tidlig skriftspråkstimulering i det daglige arbeidet, blant annet gjennom rim og regler, høytlesing, det å sette navn på møbler og ting på avdelingen, og arbeid med lekeskriving. Mange førskolelærere har nå også fått opplæring i bruk av TRAS og andre språklige kartleggingsverktøy. Likevel er det en del usikkerhet blant førskolelærerne når det gjelder hvilke tegn man skal se etter hos barn i barnehagen som kan indikere at de strever med språket. Vi har også sett at mange førskolelærerne ikke er sikre på hva man kan forvente på ulike alderstrinn når det gjelder de språklige ferdighetene til barn. De fleste av førskolelærerne som deltok i denne undersøkelsen føler også at de trenger mer kompetanse når det gjelder barns språkutvikling og tidlig forebygging av lese- og skrivevansker for å kunne utføre et kvalitativt godt forebyggende arbeid i barnehagen.