Abstract
Undersøkelsen har hatt til formål å belyse skolen og læreres erfaringer med barn av psykisk syke foreldre. På bakgrunn av problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningstilnærming. Datamaterialet er innhentet gjennom dybdeintervju med seks kontaktlærere som har lang erfaring fra skoleverket. Alle intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Grounded Theory ble brukt som grunnlag i analysearbeidet. Lærernes erfaringer, beskrivelser og tanker omkring temaet har vært styrende for det teoretiske utgangspunktet.
Resultatet av undersøkelsen tyder på at symptomer og kjennetegn hos barn av psykisk syke varierer sterkt fra individ til individ. Kontaktlærerne beskriver barn som reagerer svært forskjellig på vanskelige oppvekstsituasjoner. Noen barn blir ekstra flinke, snille og stille i skolesituasjonen. Andre reagerer med å trekke seg bort, isolere seg og bli passive. Noen barn blir utagerende, urolige og ser ut til å ha liten konsentrasjonsevne. Lærerne ser at barn av psykisk syke er svært lojale overfor sine foreldre, og dette gjør at det er vanskelig å få barnet til å fortelle om sine hjemmeforhold. Videre kan det virke som barna i stor grad tar på seg mye ansvar for å ta vare på den syke forelderen, yngre søsken og hjemmeforhold generelt. Lærerne registrer at enkelte tar mer ansvar enn det som er vanlig for jevnaldrene barn.
Undersøkelsen viser at skolen i liten grad mottar informasjon om foreldres psykiske sykdommer fra andre instanser. I kun ett tilfelle har en av lærerne opplevd å bli kontaktet av voksenpsykiatrien. I den grad skolen mottar informasjon, kommer dette fra andre familiemedlemmer, slektninger eller tilfeldige naboer.
Kontaktlærerne beskriver foreldresamarbeidet med psykisk syke foreldre som uforutsigbart og krevende. De opplever motstand i ulike former, og forteller om konfliktfylte og truende situasjoner. Enkelte foreldre ønsker ikke kontakt med andre hjelpeinstanser, og dette gjør at lærerne ofte føler de seg ensomme og hjelpeløse. Alle
3
informantene mener de har liten kompetanse når det gjelder psykiske sykdommer, og at de sjelden mottar noen form for veiledning av eksterne hjelpeinstansene.
Kontaktlærerne forteller at de forsøker å legge forholdene til rette for disse barna så godt de kan ut i fra de ressursene de har. Det blir lagt vekt på forutsigbarhet og struktur i skolehverdagen. Lærerne mener barn av psykisk syke med ustabile hjemmeforhold, har behov for normalitet og gode hverdagsopplevelser. Når barnet har behov for noen å snakke med, ønsker læreren å dekke dette behovet. Hektiske skoledager og mange elever i elevgruppen gjør sitt til at læreren føler at sin egen innsats ikke er tilstrekkelig. Likevel ser det ikke ut til at kontaktlærerne henviser eller oppretter kontakt med eksterne hjelpeinstanser. Datamaterialet gir indikasjoner på at samtalene mellom elev og lærer i stor grad dreier seg om hverdagslige ting. På denne måten kan det virke som ingen i skolehverdagen hjelper barnet med å sette ord på sin egen tilværelse.