Sammendrag
Besvarelsen er inndelt i fem hovedkapitler. Innledningsvis fortelles det om bakgrunn for fastsettelse av tema og målsetningen med oppgaven. Forskningsspørsmålet ble dannet på grunnlag av erfaringer med ulike tolkninger av utsagnet eleven har ansvar for egen læring og hvilke konsekvenser det fikk for elevene. (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, 1996, s.28). Problemstillingen ble formulert med base i mine år som praktiserende spesialpedagog, min kompetanse og min praktiske erfaring med Solution Focused Brief Therapy (SFBT). Intervensjonen har, som tittelen henviser til, testet ut bruk av mestringsorienterte samtaler (MOS) i barneskolen. MOS er utledet fra førstnevnte teori, og av den grunn blir SFBT presentert først i teoriavsnittet. Prosjektet ble introdusert som et tilbud til utvalgets normalelever. Det er en vesens forskjell fra det som er vanlige i forskning, - fokus på problemelevene. Av den grunn mangler sammenligningsgrunnlag med resultater fra tidligere forskning.
Undersøkelsen tok utgangspunkt i kvalitative samtaler. Disse dannet grunnlaget for å måle effekten av intervensjonen ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ metode. Kvantitative funn frembringes ved avslutningsintervju med informantene. Mens kvalitative slutninger er basert på resultatene fra strukturerte pre- og postintervju med kontaktlærerne, åpne samtaler med tre foresatte, vel tre hundre mestringsorienterte samtaler og to åpne spørsmål i avslutningsintervjuet med informantene.
Instrumenter som er benyttet under gjennomføringen beskrives i eget avsnitt. Populasjon og utvalg begrunnes og presenteres før det gis innblikk i valg av hjelpemidler underveis i prosjektet.
Etiske betraktninger i forhold til egen rolle og gjennomføring av prosjektet er viet oppmerksomhet ut fra teorien modellen bygger på. Videre tilkjennegis etiske refleksjoner før og under prosjektperioden. Vurderinger i forhold til det etiske ansvaret overfor informantene reflekteres det spesifikt over. Tidsavgrenset intervenering i et barns hverdag forplikter. Intervjuer må forsikre seg om at informasjon som er gitt om prosjektet, er oppfattet i samsvar med de reelle forhold, og at informantenes anonymitet ivaretas.
I hjelp til vurdering av resultatene har jeg benyttet Statistical Packages for Social Science (SPSS, 12.0). Analysen baserer seg hovedsakelig på frekvenstabeller, Student T Test og Chronbach Alpha.
Analyse av datatilfanget fremstilles i eget kapittel. Kvantitative og kvalitative funn beskrives atskilt. Avslutningsvis gis en samlet analyse og foreløpige resultater. Resultatene viser en god samvariasjon mellom kvalitative og kvantitative data og underbygger antakelsen om at mestringsorientert tilnærming er egnet som pedagogisk verktøy. Sees det etter mestring og potensielle muligheter for økning i frekvensen av suksesser. Positivt fokus fostrer selvtillit og øker informantenes innsikt i ulike og alternative valgmuligheter og forståelse for betydningen av ansvar for egen læring.
Konklusjoner i forhold til metodevalg, kritisk granskning av egne funn, registrering av data og fremgangsmåter ved tolkning av analyseresultatene presenters i nevnte rekkefølge. I neste avsnitt introduseres egne forslag til videre forskning. I sluttordet fremsetter forfatteren egne refleksjoner. Det oppsummere og settes punktum for oppgaven.
Antall vedlegg og appendiks som er etterfølger oppgavens punktum er ganske mange. Det er begrunnet i et bevisst valg ut fra antakelsen om at dette kan være en ukjent materie for en del av leserne. I tillegg kommer at jeg mener innholdet i vedleggene og appendiksene underbygger og forklarer aspekter som vanskelig lar seg forene innenfor rammen av oppgavens omgang.
Jeg har etter beste evne skildret en undersøkelse, den styrker og dens svakheter ved å beskrive det som faktisk skjer. Oppgaven har en positiv ladning i sin utforming. Den er kjemisk renset for benektinger og i-ordet (ikke) forekommer kun i sitater eller begreper oversatt fra originalteorien.