Sammendrag
Sammendrag
Bakgrunn og formål:
Mange års forskning har slått fast at barns språklige bevissthet danner et viktig grunnlag for lese- og skriveutviklingen. Med innføringen av Reform 97 fikk man i 1. klasse en god mulighet til å utvikle elevenes språklige bevissthet. Undersøkelsens formål er å undersøke om kunnskapen om språklig bevissthet har nådd lærerne som jobber med den forberedende lese- og skriveopplæringen i 1. klasse. Hensikten er å få innsikt i hvordan lærerne forholder seg til og arbeider med stimulering av elevenes språklige bevissthet i den forberedende lese- og skriveopplæring.
Problemstilling og forskningsspørsmål:
Undersøkelsens hovedproblemstilling er: Har kunnskapen om språklig bevissthet nådd klasserommets praksis?
Med følgende underproblemstillinger:
På hvilken måte har kunnskapen om språklig bevissthet nådd lærere i 1. klasse?
Hvordan påvirker denne kunnskapen praksis i klasserommet?
For å besvare disse problemstillingene ble det utarbeidet et spørreskjema med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan har lærere i 1. klasse fått kunnskap om språklig bevissthet og forberedende lese- og skriveopplæring? I hvilken grad er lærernes kunnskap ivaretatt på dette området?
2. Hva kjennetegner organiseringen av den forberedende lese- og skriveopplæringen i 1. klasse?
3. Hvilke språklige bevissthetsaktiviteter brukes i den forberedende lese- og skriveopplæringen?
4. Blir forebyggingsperspektivet ivaretatt i den forberedende lese- og skriveopplæringen i 1. klasse?
Sentrale begreper i hovedoppgaven er forberedende lese- og skriveopplæring og språklig bevissthet.
Metode:
Undersøkelsen er et survey design hvor datamaterialet er samlet inn ved hjelp av et spørreskjema med faste svaralternativer. Undersøkelsen er gjennomført på 24 skoler i to kommuner i østlandsområdet. 75 lærere i 1. klasse er informanter i undersøkelsen. Svarprosenten er på 82 %.
Dataanalyse:
Statistical Packages for Social Sciences (SPSS 11.0) er benyttet til behandling og analyse av datamaterialet. I analysen er det benyttet frekvenstabeller, krysstabeller og faktoranalyse.
Resultater:
Undersøkelsen viser at kunnskapen om språklig bevissthet har nådd klasserommets praksis, men i noe varierende grad. På bakgrunn av funnene ser det ut til at det eksisterer til dels store forskjeller mellom 1. klassene hva angår enkelte indikatorer på kvaliteten av den forberedende lese- og skriveopplæringen elevene mottar. Dette gjelder blant annet bruk av et bredt spekter av språklige bevissthetsaktiviteter, og graden av systematikk og struktur i den forberedende lese- og skriveopplæringen. Pedagogenes kunnskap om og kompetanse på forberedende lese- og skriveopplæring og språklig bevissthet ser ut til å være en medvirkende årsak til disse forskjellene i den forberedende lese- og skriveopplæringen. Lærere som har etterutdanning/ deltatt på kurs innenfor disse temaene ser ut til å ha en kunnskap som får en positiv innvirkning på denne opplæringen av elevene.