Hvilke oppfatninger finnes det av bildeboken i den andre leseopplæringen? : Intervjuer av fire lærere på fjerde trinn

Abstract

Bakgrunn og formål: I dagens kunnskapssamfunn er leseferdigheten viktigere enn noen gang, og leseopplæring blir ikke lenger likestilt med den første leseinnlæringen. Den andre leseopplæringen begynner når elevene har knekket lesekoden. Å finne informasjon i tekst, å tolke og reflektere over tekst er sentralt i den andre leseopplæringen. Denne tredelingen er utviklet av internasjonale leseforskere og anvendes i de nasjonale prøvene i lesing, og i PISA-undersøkelsene. PISA-resultater viser at det er spesielt i tolkning og refleksjon av tekst norske elever faller igjennom resultatmessig. De nyere bildebøkene som beskrives i denne oppgaven, kan med fordel knyttes opp mot et arbeid med tolkning og refleksjon på fjerde trinn. Disse bildebøkene er sammensatte og komplekse både strukturelt og tematisk. Det fokuseres spesielt på samspillet mellom tekst og bilde, og hvordan denne dynamikken kan bidra til elevenes interpretative ferdigheter. Min interesse for bildebøker som et verktøy i den andre leseopplæringen springer ut fra egen utdannelse. De erfaringene jeg gjorde meg med i en nærlesing av en nyere norsk bildebok vekket meg opp fra min oppfatning om at bildebøker var for de minste barna. Etter hvert som jeg lærte mer om leseutvikling ble det tydelig for meg at bildebøkene kan være et godt verktøy. Ikke bare for å oppøve tolkning og refleksjon, men også i forhold til motivasjons- og mestringsaspektet ved lesing. Kunnskapsløftets tekst- og metodefrihet gir i teorien muligheter for å trekke bildebøker inn i den andre leseopplæringen. Derfor er denne problemstillingen interessant. Problemstilling: Sammen med min kunnskap om de nyere bildebøkene, og den andre leseopplæringen, har jeg også kjennskap til noen vanlige fordommer mot bildebøkene. Derfor var det av interesse å få et innblikk i hvilke oppfatninger som finnes ute i praksis når det gjelder bildeboken som et verktøy i den andre leseopplæringen. Er bildebøkenes kompleksitet kjent for disse lærerne? Brukes bildeboken i den andre leseopplæringen? Hva er det som eventuelt hindrer bildebokens innpass på fjerde trinn? Problemstillingen er; ”Hvilke oppfatninger finnes det av bildeboken i den andre leseopplæringen?” Fire intervjuer av lærere på fjerde trinn. Metode: Denne studien baseres på en kvalitativ forskningstilnærming, Jeg har gjennomført en ikke-eksperimentell studie, og anvendt semistrukturert intervju. Jeg har intervjuet fire lærere på fjerde trinn ved fire ulike barneskoler i Oslo. Intervjuene er transkribert og analysert etter en generell analysemetode hvor resultatene blir presentert gjennom sitater og meningsfortetning. Resultater og konklusjon: Bildeboken ble ikke anvendt som et verktøy i oppøvelsen av tolkning og refleksjon. Oppfatningene av bildebokens verdi i denne sammenheng var noe varierte, men det viste seg tydelig at det regjerte en form for forvirring når det kom til kjennskap til bildebøkenes målgruppe og kompleksitet. Tre av informantene uttrykte at de anser egne elever som mottakere for de nyere bildebøkene. Ut fra andre sitater fra de samme informantene referer de til bildebøkene som egnet for de lesesvake. Det uttrykkes kjennskap til bildets viktige rolle, men mest som støtte til teksten. Videre viser resultatene at noen av lærerne har oppfatninger om at bildeboken kan anvendes med hensyn til motivasjon for lesing, samt i forhold til tematikk. Resultatene kommer imidlertid innom en del mulige begrunnelser for bildebøkenes svake posisjon i den andre leseopplæringen. Kategoriseringsproblemet er tilstede i flere av beskrivelsene, og noe av det mest interessante er den sjangerforvirringen den ene informanten impliserer i forhold til lese-veiledningsheftene i Early Years-programmet. Tekst- og metodefriheten i Kunnskapsløftet er noe av grunnlaget for denne studien, og ved å se på resultatene kommer ikke denne friheten bildebøkene til gode i disse fire klassene. Tolkning og refleksjon blir oppøvet ved hjelp av andre tekster. Samlet sett var det flere oppfatninger av bildeboken som relevant i forhold til for eksempel motivasjon, mestring og aktuell tematikk, og min tolkning er at det var en regjerende forvirring i forhold til bildebøkenes kompleksitet som på mange måter kunne ses på som den største grunnen til at bildebøkene ikke ble oppfattet som tilpasset litteratur for disse elevene.