Kjønnsforskjeller i digital lesing : En studie av 15-åringers digitale lesekompetanse i PISA 2009

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler kjønnsforskjeller i digital lesing blant 15-årige norske elever. I 2009 ble det i tilknyting til den ordinære papirbaserte leseprøven i PISA gjennomført en digital leseprøve. Formålet var å teste elevenes digitale lesekompetanse. Mange hadde på forhånd spådd at de store kjønnsforskjellene fra lesing på papir ville bli utlignet, når lese-prøven ble gjennomført på datamaskin. Resultatene viste imidlertid at det også er store kjønns¬forskjeller i jentenes favør ved digital lesing. Formålet med denne undersøkelsen har vært å vurdere nærmere hva bakgrunnen for dette funnet kan være. Materialet har både bestått av elevenes resultater på den digitale leseprøven og selve prøve¬materialet i den digitale lese-prøven. Problemstillingen omhandler hypoteser som vektlegger kjønns¬forskjeller innenfor oppgaver med krav om mye navigering, oppgaver med språklig kompleksitet og bestemte nett-sjangre og oppgaver med typiske ”jente-” og ”gutteemner”. I tillegg er det undersøkt om kjønns¬forskjellene i jentenes favør er større, når det kreves at de åpne svarene inneholder spesifikk informasjon fra tekster elevene har lest, enn ved oppgaver som krever at elevene bruker sin egen forkunnskap. Metoden som er brukt har vært tredelt. Det er blitt foretatt en kvantitativ undersøkelse av hvilke oppgaver som har signifikante kjønns¬forskjeller, og hvilke oppgaver som ikke har signifikante kjønnsforskjeller. Videre har nettekstene til¬knyttet disse oppgavene blitt vurdert i en kvalitativ dokumentanalyse. Elevsvarene på noen åpen oppgaver har også blitt vurdert kvalitativt. Analysen av elevenes resultater på oppgavene og de tilhørende nettekstene viser at kjønns-forskjellene går i jentenes favør på alle oppgavene. Guttene har høyere skår på en av oppgavene, men forskjellen mellom kjønnene er ikke signifikant. Det som først og fremst kjenne¬¬tegner oppgaver med store kjønnsforskjeller i jentenes favør, er at informasjonen som elevene skal finne i teksten er godt skjult og/eller befinner seg på flere nettsider og derfor må sammenholdes. I tillegg er det store kjønnsforskjeller i jentenes favør når oppgavene er til-knyttet nettekster på sosiale medier og e-post som omhandler ”jenteemner”. Det mest opp-sikts¬vekkende med oppgaver med små kjønnsforskjeller, er at dette er oppgaver som er blant de vanskeligste i hele prøvematerialet. Dette gjelder nettekster som er informasjons¬tette og som har et fagterminologisk språk. Det er også små kjønnsforskjeller når oppgavene krever mye navigering, men bare når informasjonen er godt synlig i teksten. I tillegg har oppgaver tilknyttet tekster med spennende ”gutteemner” også små kjønnsforskjeller.