Abstract
Formålet med studien er å få innblikk i hvordan elevene opplever mestring i læringssituasjonen gjennom et alternativt skoleopplegg, hvor hovedfokuset er og få innsikt i deres egne tanker omkring dette. Ut i fra dette ble følgende problemstilling utformet: «Hvordan opplever elever ved et alternativt skoleopplegg mestring i læringssituasjonen?» Mestring er et omfattende begrep, og innenfor denne oppgavens rammer har studien derfor omhandlet Banduras (1997) mestringsforventning, og hans fem mestringsforventningskategorier; 1) Tidligere erfaringer, 2) Vikarierende erfaringer, 3) Personens tolkning, 4) Verbal overbevisning og 5) Emosjonelle forhold. Videre har teori og forskning om læringssituasjonen, motivasjon, selvoppfatning, sosial kompetanse, relasjonens betydning, motstandskraft, og den alternative skolen, samt min førforståelse, vært vesentlig for drøftingen av elevens opplevelse av mestring.
Metoden som ble anvendt i studien var intervju. Her er menneskets subjektive opplevelse det sentrale (Dalen, 2011), noe som passer godt for studiens fokus. En fenomenologisk tilnærming ble anvendt for å beskrive informantenes utsagn, og videre ble en hermeneutisk tilnærming anvendt i tolkningen av datamaterialet. Dataprogrammet NVIVO ble anvendt i analysen av datamaterialet.
Studien har gitt innblikk i elevenes opplevelse av mestring gjennom et alternativt skoleopplegg. Det har blant annet fremkommet i hvilke situasjoner de opplever mestring, og hva som oppleves som viktig for at mestring skal kunne skje. I tillegg har studien gitt et innblikk i forskjellen mellom alternativ og ordinær skole, hvorav det fremkommer både positive og negative konsekvenser ved å gå på et alternativt skoleopplegg.
Et sentralt funn for studien var at det viste seg meget viktig for informantene at lærerne hadde tid til dem. Dette kan sees i sammenheng med relasjonens betydning for læring og mestring (Hattie, 2012; Skaalvik & Skaalvk; 2011, Nordahl 2002). Det var også gjennomgående at elevene følte de fikk god hjelp av lærerne på den alternative skolen, og at dette var betydningsfullt for dem. Gjennom analysen av datamaterialet fremgikk det også at de fleste av informantene beskrev mestringsopplevelser i forbindelse med at undervisningen var tilpasset deres nivå når det gjaldt skolefaglig mestring. I tillegg var det gjennomgående at elevene hadde mestringsopplevelser i forbindelse med noe de interesserte seg for, enten hobbyer, eller fag de syntes var morsomme.
Av studien fremgikk det også at elevene følte de gjorde det forholdsvis bra i forhold til sine medelever, i motsetning til den tidligere skolen de gikk på, hvor de følte de gjorde det dårligere. Dette kan indikere at elevene får en bedre opplevelse av mestring ved den alternative skolen, enn på den forrige skolen. Det fremkommer i midlertidig at elevene ikke har så mange å se opp til utenfor læringssituasjonen, og kun halvparten av elevene føler de kan lære av medelevene sine. Dette vil føre til en dårlig modellæring (Ogden, 2009; Sørlie, 2000).