Nasjonale prøver, - hva så? : Undersøkelse av 5.trinnelevers lesekompetanse i lys av nasjonal leseprøve.

Abstract

Sammendrag I denne studien har jeg sett nærmere på elevbesvarelser til nasjonal leseprøve 2011. Jeg har i hovedsak hentet ut informasjon som berører leseforståelse. Målet for prosjektet har vært å se prøvebesvarelsene som et redskap for vurdering av og videre veiledning knyttet til elevenes leseforståelse og leseopplæring.

Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming gjennom «a single case design, with embedded units of analysis» (Yin, 2003, s.40). En liten kommune er prosjektets enkeltcase og fire deltagerskoler, med sine til sammen 98 elever på 5.trinnet, utgjør analyseenhetene.

Datamaterialet som ligger til grunn for prosjektet er hentet fra to ulike kilder: prøvebesvarelser og spørreundersøkelse. I studiet er det naturlig å trekke inn leseprøvens oppgavesett, og selve prøvematerialet blir i hovedsak kommentert i lys av elevbesvarelsene. Hovedmaterialet i undersøkelsen er eksisterende dokumenter i form av elevbesvarelsene, mens tilleggsinformasjon er hentet inn i form av en spørreundersøkelse rettet mot 5.trinns lærerne. Den stiller spørsmål angående lærernes kjennskap til og benyttelse av elevresultater og veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing 2011.

Samsvaret mellom det teoretiske rammeverket for læreplanverket kunnskapsløftet 06 (LK06) og operasjonaliseringen av lesebegrepet i prøven, ligger til grunn for min oppfatning om at nasjonal leseprøve bør ha innvirkning på den videre leseopplæringen. Både på den enkelte skole og på kommunalt plan kan resultatene brukes som et av flere nyttige verktøy for å gi elevene et bedre leseopplæringstilbud. Ved å gå i dybden på besvarelsene, hentet jeg ut informasjon om ulike trekk som kan gjøre en oppgave vanskelig innen hvert av de tre målte aspekt ved leseforståelse for denne konkrete elevgruppen. Besvarelsene ble studert for å kunne gi et bilde av den enkelte elev, men også for å oppdage mulige mønster på den enkelte deltagerskole og i forhold til kjønn. I hovedsak ble imidlertid besvarelsene undersøkt for å gi et bilde av lesekompetansen til kommunens samlede elevgruppe på 5.trinn.

Resultater og funn fra elevbesvarelsene gir signaler om at denne informantgruppens leseforståelse er som forventet sett ut fra teori og tidligere forskning angående lesekompetanse for denne aldersgruppen. Funn antyder at gruppen kan ha utfordringer spesielt knyttet til overvåking av egen leseforståelse. Resultatene kan peke i retning av overfladisk og unøyaktig lesing som ga dem mangelfull forståelse av tekstens innhold.

Responsen på spørreundersøkelsen gir et inntrykk av en lærergruppe som stort sett har god kjennskap til klassen og den enkelte elevs resultat på leseprøven. Samtidig gir lærerne uttrykk for at resultatene har liten innvirkning på leseopplæringen.

Dette er funn som, sammen med relevant teori og den øvrige kunnskapen den enkelte lærer og skole har om 5.trinn elevenes lesekompetanse, bør være gjenstand for et bevisst arbeid og samarbeid i det videre leseutviklingsarbeidet på mellomtrinnet. En systematisk leseopplæring knyttet til fag, er viktig for å øke lesekompetansen til de elevene som deltok i undersøkelsen. På skolenivå vil funnene også gi en grundig tilbakemelding angående leseopplæringen som elevene har fått gjennom de fire første skoleårene, og dermed inneha en veiledningsfunksjon rettet mot småskoletrinnets leseopplæring. På kommunalt plan bør funnene få konsekvenser i form av et større fokus på den videre leseopplæringen med konkrete tiltak som gir lærere og skoler et reelt løft for å bedre sin praksis på området.