Sammendrag
Sammendrag
1. Tittel
Tolærersystemet 20 år senere.
En replikasjon av et prosjekt om tolærersystemet gjennomført i 1982.
2. Bakgrunn og formål
Bakgrunnen for valg av tema har vært en alltid tilstedeværende interesse for det som skjer i klasserommet, i møtet mellom elev og lærer. Elever i dag har stort behov for voksenkontakt. De tilbringer mange timer på skolen i nær kontakt med læreren, derfor er forholdet mellom de to av avgjørende betydning. I mangfoldet som finnes innenfor klasser i dag kan det være en stor konkurranse om lærerens oppmerksomhet. Det er ikke uvanlig at det i klassen helt eller i deler av undervisningstiden er flere lærere i klasserommet. Hva skjer når det er to lærere i klassen samtidig? Er det utelukkende en kvantitativ effekt med flere lærerminutter pr. elev, eller en det en kvalitativ endring som fører til større læringsutbytte for hver enkelt elev?
Formålet med oppgaven har vært å rette søkelyset mot tolærersystemet. Jeg har ønsket å finne ut hvordan systemet faktisk fungerer i en middels kommune i Norge, der også jeg har mitt daglige arbeid i den pedagogisk-psykologiske tjenesten. Det har ikke vært forsket mye på dette i Norge. I min søking etter litteratur skapte Monica Dalens prosjekt fra 1982 stor interesse hos meg. Hun satte nettopp søkelyset på tolærersystemet i et solid prosjekt med klare konklusjoner. Ville jeg finne det samme i min kommune? Hvilke endringer hadde skjedd på de 20 årene som var gått? En henvendelse til Monica Dalen ga tillatelse til å benytte hennes materiale. På denne måten kunne jeg både belyse situasjonen i egen kommune og foreta sammenligninger. Dette kom til å bli formålet med undersøkelsen, med hovedvekt på lærernes holdninger til tolærersystemet.
3. Problemstilling
Hovedproblemstillingen for mitt prosjekt blir å vurdere utviklingen rundt tolærersystemet i løpet av de siste 20 årene.
Underproblemstillingene er delt inn i 2 områder. Område 1 omfatter bruk av tolærersystemet, erfaringer med og holdninger til dette. Område 2 omfatter den praktiske gjennomføringen av en tolærertime.
4. Metode
Min hovefagsoppgave er en replikasjon av Monica Dalens undersøkelse. Dette innebærer at min metodiske tilnærming blir samme design som hun benyttet. Dalens prosjekt var i 3 faser, mens min undersøkelse kun inkluderer de to første fasene.
Jeg har valgt å legge størst vekt på fase 1. Samtlige rektorer og lærere i kommunen ble bedt om å uttale seg om tolærersystemets utbredelse og omfang, samt om hvilke erfaringer skolene hadde med bruken av systemet. Til fase 1 ble det valgt spørreskjema fordi omfanget var stort.
Samme fremgangsmåte som Monica Dalen benyttet ble også valgt i fase 2. Tolærertimer ble observert ved noen av skolene i kommunen. Observatørene og lærerne i de tre kommunene besvarte i tillegg noen spørsmål etter at timen var avsluttet. Dette var et svært omfattende arbeid og jeg fikk inn et lite materiale. Jeg har likevel valgt å inkludere dette i oppgaven som et glimt inn i gjennomføringen av tolærertimer.
5. Dataanalyse
Dataprogrammet SPSS ble tatt i bruk både til innlegging og analyse av dataene. Jeg har i hovedsak benyttet frekvenstabeller, korrelasjonsanalyser, sammenligning av gjennomsnittsverdier og signifikanstesting.
6. Resultater
Tolærersystemet brukes fortsatt, men i noe mindre omfang enn forventet. Det ser ut som om lærere i dag velger å dele klassen. De lærerne som bruker tolærersystemet gir tilbakemelding om god erfaring. Det er svært få lærere som har fått opplæring i tolærersystemet, verken i grunnutdanning, videreutdanning eller på kurs.
Lærerne er mer skeptisk til tolærersystemet som spesialpedagogisk modell i forhold til elevene, men de har blitt mer positiv til tolærersystemet som spesialundervisningsmodell. Det kommer ikke fram at spesialpedagogisk utdanning har noe å si for holdningen til tolærersystemet verken som spesialpedagogisk tilbud eller generelt.
7. Konklusjoner
Mange lærere benytter forstsatt tolærersystemet, selv om der er færre enn tidligere. Det ser for meg ut som om dette kan skyldes at tolærersystemet aldri har blitt det pedagogiske virkemiddelet som det kunne ha blitt. Jeg vil hevde at årsaken til dette er manglende opplæring i hvilke muligheter som ligger i systemet.
I debatten i skolen i dag og de endringene som vi kan se konturene av, vil det være av stor betydning at tolærersystemet fortsatt kan bli regnet med som en organiseringsform. Det krever imidlertid opplæring. Jeg har hevdet, og det har også kommet signaler fra mange andre om at det er nødvendig med kompetanseutvikling for lærere dersom vi skal lykkes med differensiering og tilpasset opplæring. Etter min vurdering vil det være stor gevinst å inkludere muligheter innenfor tolærersystemet i denne kompetanseutviklingen.