Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:15:09Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-06-15en_US
dc.identifier.citationElgaaen, Kirsten. Om barn som vil, men som ikke kan. Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31439
dc.description.abstractBakgrunn og formål Skolevegring blant barn og unge anses som et stadig vanligere problem i skolene og barne- og ungdomspsykiatrien (Myhrvold-Hanssen, 2007). Problematikken omtales både i tidsskrifter og media, og det er mye som tyder på at fenomenet er voksende og at det er behov for økt faglig kompetanse på området (Holden og Sållman, 2010; Koritzinsky, 2007; Myhrvold-Hanssen, 2007). Formålet med denne masteroppgaven har vært å belyse hvordan barne- og ungdomspsykiatrien går fram for å hjelpe elever med alvorlig angstbasert skolevegring tilbake til skolehverdagen. Det har vært ønskelig å få informasjon om hvilke erfaringer ansatte i BUP har knyttet til problematikken, samt hvordan de opplever samarbeidet med skole, foreldre og hjelpeinstanser. Problemstilling Hvordan arbeider barne- og ungdomspsykiatrien med barn og unge som viser alvorlig, angstbasert skolevegring? For å belyse problemstillingen er det utarbeidet to forskningsspørsmål: 1) Hvilke erfaringer har ansatte i BUP med å få elever med angstbasert skolevegring tilbake til skolehverdagen? og 2) Hvordan opplever de ansatte i BUP samarbeidet med foreldre, skole og hjelpeinstanser? Metode I denne studien er det benyttet en kvalitativ forskningstilnærming. Datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med fire ansatte i barne- og ungdomspsykiatrien. Intervjuene er tatt opp på bånd og er transkribert. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et fenomenologisk vitenskapsteorietisk perspektiv, der datamaterialet er tolket og analysert ved bruk av Giorgis fenomenologiske metode. Resultat og konklusjoner Informantene anser skolevegring som en svært sammensatt og kompleks problematikk, og betrakter årsakene til skolevegring som multifaktorielle, hvor faktorer ved både individ og miljø påvirker hverandre. Funnene i undersøkelsen tyder på at informantene opplever skolevegringsproblematikken som et sterkt økende fenomen. Økningen merkes ved at det stadig er flere barn og ungdom som henvises på grunn av skolevegring, ofte med mistanke om angstlidelse. Samarbeidspartnere som PP-tjenesten, barnevernet og skolen, registrerer samme økende tendens. Det fremkommer i undersøkelsen at det kan gå år før enkelte skolevegrere blir sett og fanget opp. De kan dermed ha utviklet problematikk av alvorlig karakter, noe informantene påpeker kompliserer behandling og tilbakeføring av eleven til skolen. Flere av informantene oppgir at en omfattende og bred kartlegging som tar for seg faktorer knyttet til individ, familie og skole, er sentralt i skolevegringssaker. De erfarer at det svært ofte er en betydelig angstkomponent i skolevegringen. Videre kommer det fram at behandlingsopplegg basert på kognitiv atferdsterapi og veiledning av foreldre og lærere, gir gode resultater i arbeid med barn og unge med angst og skolevegring. Psykoedukasjon, avspenningsøvelser, kognitiv rekonstruering og eksponeringstrening, er sentrale elementer i behandlingsforløpet. Gradvis tilbakeføring til skolen, anses som hensiktsmessig i mange tilfeller for å lykkes med å få eleven tilbake. I møte med foreldrene opplever informantene at foreldrene er preget av maktesløshet og fortvilelse, og de rammes sterkt av barnets uteblivelse fra skolen og manglende sosiale kontakt. Datamaterialet tyder på at skolevegringsproblematikken ikke bare representerer en stor utfordring for foreldrene og barnet det gjelder, men også for systemene rundt. Informantene opplever at både skole og hjelpeapparatet er svært rådville knyttet til hvordan de skal forholde seg til problematikken, og at de er usikre på hvem som skal ta ansvar for hva. Informantene hevder skolevegringsproblematikken er svært utfordrende med tanke på å få til en felles og helhetlig samarbeidsinnsats. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at skolevegringsproblematikken forutsetter grundig arbeid, iverksetting av tiltak på flere arenaer, kontinuerlig oppfølging, samt en samordnet og koordinert innsats. Foreldre og ulike hjelpeinstanser må involveres og samarbeide, skal man lykkes med å få elever med alvorlig, angstbasert skolevegring tilbake til skolen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleOm barn som vil, men som ikke kan : en kvalitativ undersøkelse av barne- og ungdomspsykiatriens arbeid med angstbasert skolevegringen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-09-26en_US
dc.creator.authorElgaaen, Kirstenen_US
dc.date.embargoenddate10000-01-01
dc.rights.termsDette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code Aen_US
dc.rights.termsforeveren_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Elgaaen, Kirsten&rft.title=Om barn som vil, men som ikke kan&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-28871en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo129275en_US
dc.contributor.supervisorErling Kokkersvolden_US
dc.identifier.bibsys114243573en_US
dc.rights.accessrightsclosedaccessen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31439/2/Om_barn_som_vilx_men_som_ikke_kan.xFerdigxmasteroppgave..pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata