Sammendrag
Bakgrunn
På alle sosiale arenaer der mennesker møtes vil det kunne forekomme mobbing. I skolesammenheng viser undersøkelser (Roland, 2007) at omtrent 60 000 barn og unge daglig opplever en angst for å bli mobbet. Disse barna blir trakassert og utsatt for negative handlinger fra jevnaldrende daglig eller ukentlig. Alle barn har rett til utvikling, medvirkning, ikke-diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering (FNs barnekonvensjon, 1989). Mot denne bakgrunn kan det hevdes at barn som blir utsatt for mobbing, ikke får oppfylt sine menneskerettigheter på tilfredsstillende måte. Skolens ansatte er lovpålagt å handle hvis de får mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing. Av opplæringsloven (1998) § 9a-3 fremkommer det at skolen aktivt skal fremme et godt psykososialt miljø der eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
Forskning viser at jenter hovedsakelig er utsatt for indirekte virkemidler når det gjelder mobbing. Mobbingen foregår ofte i det skjulte. Samtidig har mye av forskningen om mobbing tatt for seg den synlige, fysiske og direkte formen. Mobbingen blant jenter viser seg ofte å være mer skjult for omverdenen fordi den utspilles på en annen måte en det som synes å være typisk for gutter. Den skjulte og indirekte formen for mobbing kan sees på som et psykisk overgrep. Atferden rammer på det psykiske plan og kan føre til alvorlige emosjonelle skader hos offeret (Crick & Grotpeter, 1995;Smith et al. 1999;Garbarino & deLara, 2002;Salmivalli, 2005;Roland, 2007).
Formål og problemstilling
Formålet med denne undersøkelsen er å få kunnskap om hvordan det oppleves, som jente, å bli utsatt for mobbing fra andre jenter. Jeg ønsker å få innblikk i hvordan hverdagen som offer for mobbing oppleves, på hvilke måter mobbingen foregikk og hvilke konsekvenser opplevelsene får for den enkelte. Problemstillingen for denne undersøkelsen er:
Hvordan oppleves det å bli utsatt for mobbing fra jevnaldrende jenter i oppveksten?
Metode
I denne undersøkelsen er det benyttet en kvalitativ metode for innsamling av data. For å kunne belyse problemstillingen har jeg valgt å bruke et kvalitativt livsverden intervju. Fire jenter mellom 21 og 30 år, som alle har opplevd å bli utsatt for mobbing fra andre jenter utgjør informantene i undersøkelsen. Undersøkelsen har et retrospektivt perspektiv der jentene ser tilbake på tiden som mobbeoffer. Gjennom et tilbakeskuende perspektiv på mobbingen vil en ha mulighet til å få tak i andre nyanser og perspektiver enn hvis jentene stod midt i situasjonen nå. Det ble utarbeidet en semistrukturert intervjuguide hvor problemstillingen ble operasjonalisert inn i fem hovedtemaer for intervjuet. Datamaterialet ble bearbeidet gjennom transkribering og deretter en kodingsprosess inspirert av Grounded Theory. Dataprogrammet NVivo 8 ble benyttet i denne prosessen. Dataene fremstilles gjennom en tematisering av hovedpunktene i intervjuguiden og punkter som vokste frem i kodingsprosessen.
Resultater
Hovedtrekk i undersøkelsen viser at det informantene forteller om jenter og mobbing, i stor grad stemmer overens med det forskning viser. Informantenes mobbere var subtile og utspekulerte i sin mobbeatferd. Mobbingen foregikk stort sett indirekte og skjult. Likevel har flere av jentene i undersøkelsen også blitt utsatt for noe direkte og fysisk mobbing fra jenter. De tegner et mer variert bilde av mobbingen enn det en kan få inntrykk av i litteraturen om jenter og mobbing. Det viser seg vanskelig å sette en klar grense mellom ulike metoder når en ser på mobbing i praksis. Kategoriene overlapper hverandre. Spørsmålet er kanskje skjult og synlig for hvem? Det avhenger av øyet som ser og hva en er villig til å se.
Det kom frem at de voksne rundt mobbeofrene i stor grad ikke oppdaget eller lukket øynene for det som skjedde. Informantene gjorde forsøk på å få hjelp fra lærere, men de opplevde i som regel å bli avvist. Alle uttrykker et ønske om at noen hadde sett dem og anerkjent opplevelsene deres. Hverdagen som mobbeoffer bestod av usikkerhet, skuffelse og ensomhet. Informantene utviklet et behov for å beskytte seg selv. De forteller om ulike forsvars- og unngåelsesstrategier som de benyttet seg av i hverdagen. Det er ulikheter i hvor alvorlige konsekvenser mobbingen fikk for informantene. Samtlige informanter forteller at de utviklet et negativt syn på seg selv og at de til tider fortsatt sliter med dette. Andre konsekvenser som fremkom var sosial angst, depresjon, PTSD og selvmordsforsøk.