Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling: Oppgaven er tilknyttet forskningsprosjektet ”Språkutvikling hos barn med Down syndrom” og omhandler inkludering av barn med Down syndrom i barneskolen og deres ekspressive språkferdigheter. Tanken er at kunnskap om sammenheng mellom grad av inkludering i skolen og barnas språkferdigheter kan bidra i den pedagogiske diskusjonen rundt tilpasset opplæring i skolen. Et inkluderende utdanningssystem er et verdensomspennende mål, hvor tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring er sentrale skolepolitiske intensjoner. Når så utviklingshemmede som gruppe ser ut til å være den gruppen som hyppigst blir gitt et segregert opplæringstilbud, var dette en aktuell målgruppe i forhold til inkluderingsspørsmålet. Forskning har i tillegg indikert at tenåringer med Down syndrom som er fullt inkludert i ordinære skoler i England, viser signifikant bedring innen blant annet ekspressive språkferdigheter, som er et av vanskeområdene hos barn med Down syndrom. Talevansker hos barn med Down syndrom ser ut til å ha innvirkning på deltagelse i skolehverdagen (Dolva, 2009). Formålet med denne studien har derfor vært å undersøke i hvilken grad elever med Down syndrom er inkludert i den norske skolen i dag, og om de ekspressive språkferdighetene har en betydning i den sammenhengen. Masteoppgavens problemstilling er som følgende: I hvilken grad er det en sammenheng mellom skolens evne til å legge til rette for inkludering i barneskolen og språkferdigheter hos norske barn med Down syndrom?
Metode: Problemstillingen er belyst gjennom en kvantitativ metodisk tilnærming, og det er benyttet et ikke-eksperimentelt tverrsnittsdesign av deskriptiv art. Undersøkelsen baserer seg på språkdata hentet fra språktestene Bildebenevning fra WPPSI-III (Wechsler, 2002) og Grammatic closure fra ITPA (S.A. Kirk, McCarthy & W.E.Kirk, 1968), gjort på 43 barn med Down syndrom født i 2002, og besvarelser fra en spørreundersøkelse om barnas opplæringstilbud gjort blant barnas lærere/spesialpedagoger. Spørreundersøkelsen har blant annet innhentet informasjon om inkludering i klassens faglige og sosiale fellesskap, skolens fokus på inkludering, og lærernes spesialpedagogiske kompetanse/kurs/erfaringer i forhold til å tilpasse opplæringen for barn med Down syndrom. Lærerkompetanse er brukt som en tredjevariabel, fordi den kunne ha en effekt på grad av inkludering i tillegg til elevenes språkferdigheter.
Analyse: Det er benyttet både deskriptiv og analytisk statistikk, og det er blitt benyttet korrelasjons- og regresjonsanalyser ved hjelp av programmet SPSS for å få svar på undersøkelsens problemstilling. Det er i tillegg benyttet konstruerte skalavariabler i analysen.
Hovedresultater: Resultatet av undersøkelsen viser en signifikant sammenheng mellom grad av inkludering og elevenes ekspressive språkferdigheter slik de er målt i denne undersøkelsen. De ekspressive språkferdighetene bidro signifikant med en unik del (15.6 %) av variansen i grad av inkluderingen i undersøkelsens utvalg, og en stor del av variansen er dermed ikke forklart gjennom denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at skolene har en vei å gå i forhold til å nå målsetningen om full deltagelse for alle. Elevene med Down syndrom deltar mest i praktiske aktiviteter og fag som gym, turer, ekskursjoner, musikk, kunst og håndverk, men blir i stor grad tatt ut av klassens fellesskap i akademiske fag som matematikk, engelsk og norsk. Dette speiler lærernes oppfatning av nytteverdien elevene har av å være inkludert i klassens sosiale fellesskap versus det faglige fellesskapet. Hvor flertallet av elevene rapporteres å ha stor nytte av å være sosialt inkludert, mens synet på nytteverdien av å være faglig inkludert er mer delt.