Taleprosessering hos barn med spesifikke språkvansker : en studie av auditiv og fonologisk bearbeiding ved bruk av ERP-komponenten mismatch negativity (MMN)

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling Besvarelsen er tilknyttet postdoktor Janne von Koss Torkildsens forskningsprosjekt "Språkinnlæring hos barn med språkvansker" ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med Statped Vest og Bredtvet kompetansesenter. Formålet med prosjektet er å kartlegge barn med språkvanskers språkbearbeiding.

Denne masteravhandling knytter an til dette, med problemstillingen:

Kan barn med SSV ha en auditiv eller fonologisk bearbeidingsvanske, og kan den eventuelle bearbeidingsvansken skyldes en domenespesifikk eller en domenegenerell svekkelse?

Metode Studien er kvantitativ, med et ikke-eksperimentelt design. 13 barn med SSV og 24 normalspråklige barn har blitt testet. Testresultatene utgjør grunnlaget for besvarelsen. Sentralt i testbatteriet var den elektrofysiologiske metoden ERP (Event-related potentials), en metode som de senere tiår er anvendt i studier av språkbearbeidingsmønstre. ERP-metoden består i at tidsepoker av hjerneaktivitet etter hendelser (simuli) tas ut og analyseres som hjernens respons på den gitte hendelsen. Epokene denne besvarelsen bygger på, er antatt å reflektere auditiv og fonologisk bearbeiding etter språklige og ikke-språklige vokalendringer. Metoden muliggjør observasjon av språkbearbeiding uten at det kreves respons av barna som blir testet.

Analyse Responsbølger i etterkant av ovennevnte stimuli ble analysert ved hjelp av det statistiske analyseverktøyet SPSS.

Resultater Hos barna med SSV ble det observert større hjerneaktivitet ved bearbeiding av språklige og ikke-språklige vokalendringer, sammenlignet med de normalspråklige barna. Funnet antyder Taleprosessering hos barn med spesifikke språkvansker Sammendrag ii at barna med SSV ikke klarer å oppnå den samme såkalte repetisjonseffekten som de normalspråklige barna. Repetisjonseffekten innebærer at alle språklyder er lagret med gode fonologiske representasjoner. Bearbeiding av avvikende lyder går dermed effektivt og krever liten arbeidsmengde, nettopp fordi alle språklydene har slike representasjoner. En mulig forklaring på den dårligere prestasjonen i gruppen av barn med SSV, kan være at de ikke har like gode representasjoner. Den auditive og fonologiske bearbeidingen blir dermed mindre effektiv (krever mer hjerneaktivitet), som igjen kan påvirke språkevnen negativt.