Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling
Besvarelsen er tilknyttet postdoktor Janne von Koss Torkildsens forskningsprosjekt
"Språkinnlæring hos barn med språkvansker" ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med
Statped Vest og Bredtvet kompetansesenter. Formålet med prosjektet er å kartlegge barn med
språkvanskers språkbearbeiding.
Denne masteravhandling knytter an til dette, med problemstillingen:
Kan barn med SSV ha en auditiv eller fonologisk bearbeidingsvanske, og kan den
eventuelle bearbeidingsvansken skyldes en domenespesifikk eller en domenegenerell
svekkelse?
Metode
Studien er kvantitativ, med et ikke-eksperimentelt design. 13 barn med SSV og 24
normalspråklige barn har blitt testet. Testresultatene utgjør grunnlaget for besvarelsen.
Sentralt i testbatteriet var den elektrofysiologiske metoden ERP (Event-related potentials), en
metode som de senere tiår er anvendt i studier av språkbearbeidingsmønstre.
ERP-metoden består i at tidsepoker av hjerneaktivitet etter hendelser (simuli) tas ut og
analyseres som hjernens respons på den gitte hendelsen. Epokene denne besvarelsen bygger
på, er antatt å reflektere auditiv og fonologisk bearbeiding etter språklige og ikke-språklige
vokalendringer. Metoden muliggjør observasjon av språkbearbeiding uten at det kreves
respons av barna som blir testet.
Analyse
Responsbølger i etterkant av ovennevnte stimuli ble analysert ved hjelp av det statistiske
analyseverktøyet SPSS.
Resultater
Hos barna med SSV ble det observert større hjerneaktivitet ved bearbeiding av språklige og
ikke-språklige vokalendringer, sammenlignet med de normalspråklige barna. Funnet antyder
Taleprosessering hos barn med spesifikke språkvansker
Sammendrag ii
at barna med SSV ikke klarer å oppnå den samme såkalte repetisjonseffekten som de
normalspråklige barna. Repetisjonseffekten innebærer at alle språklyder er lagret med gode
fonologiske representasjoner. Bearbeiding av avvikende lyder går dermed effektivt og krever
liten arbeidsmengde, nettopp fordi alle språklydene har slike representasjoner.
En mulig forklaring på den dårligere prestasjonen i gruppen av barn med SSV, kan være at de
ikke har like gode representasjoner. Den auditive og fonologiske bearbeidingen blir dermed
mindre effektiv (krever mer hjerneaktivitet), som igjen kan påvirke språkevnen negativt.