Sammendrag
Bakgrunn
Den norske skolens samfunnsmandat er bredt. Skolen skal forme og forberede elevene slik at de ut fra sine forutsetninger på sikt skal etablere et selvstendig liv i en form som gagner dem selv og samfunnet for øvrig. Skolen er den samfunnsinstitusjonen som ved siden av familien og barnehagen som har størst innvirkning på et ungt menneskes identitetsutvikling og selvbilde. Medfødte forutsetninger som temperament, intellektuell kapasitet, fysiske og motoriske faktorer, samt relasjonelle og sosiale forhold i hjemmet, vil i sum ha innvirkning på elevens skoleutbytte. For risikoutsatte elever kan møtet med skolens krav og forventninger ha en motsatt effekt på elevens utvikling enn hva som er intendert gjennom lover og planverk, og isteden medføre en forsterkning av allerede eksisterende vansker. For noen elever kan dette medføre at skolen fremfor å være en arena for utvikling og livsutfoldelse blir et sted hvor de blir konfrontert med opplevelsen av tap og tilkortkommetnet. Denne gruppen elever vil ofte være helt avhengig av at skolen er sensitive for deres sosiale og faglige behov, og er i stand til å tilrettelegge i forhold til disse. I skolen er det læreren som har det pedagogiske ansvaret for eleven, og vil være den som skal tilrettelegge og imøtekomme i forhold til elevens pedagogiske og emosjonelle forutsetninger og behov.
Formål og problemstilling
Denne masteroppgaven har som mål å undersøke hvilken innvirkning skolen representert ved lærerne kan fungere som motivasjon og en beskyttende faktor, og dermed ha en positiv innvirkning på risikoutsatte elevers læringsutbytte og identitetsutvikling i skolen. Problemstillingen for oppgaven er følgende:
- Hvilke omsorgskvaliteter hos lærere opplever risikoutsatte elever som fremende på egen læring og som et bidrag til positiv identitetsutvikling?
Metode
I oppgaven har jeg valgt å benytte kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. Dette er et valg gjort med utgangspunkt i et ønske om å få innblikk i informantenes egne opplevelser og refleksjoner i forhold til dette fenomen. Intervjuene ble gjennomført i en semistrukturert form. Informantene var alle elever i ungdomsskolen. Alle hadde de at de hadde gjennomført et skolebytte i løpet av de to siste årene. Dette skolebyttet hadde medført en betydelig nedgang i antall registrerte risikofaktorer i eleven og vedkommendes skolehverdag. For analyse av datamaterialet har jeg benyttet Giorgis modell for fenomenologis analyse samt en induktiv tilnærming til teori ut fra prinsipper hentet fra Grounded Theory.
Resultater
Presentasjonen av resultatene i denne oppgaven er formulert ut fra tre nivåer. Det grunnleggende er elevens opplevelse av tilknytning og trivsel i skolen. Samtlige av informantene rapporterer økt trivsel og faglig motivasjon etter å ha begynt på en ny skole hvor de opplever å ha lærere som er sensitive og imøtekommende overfor deres faglige og emosjonelle behov. Lærerens sensitivitet og imøtekommenhet kan defineres innenfor hva som i litteraturen kan defineres som samspillskvaliteter som kjennetegner gode omsorgsfunksjoner mellom voksne og barn. Det neste nivået tar utgangspunkt i hvordan opplevelsen av god omsorg muliggjør for barnet å utvikle seg innefor rammene av det Feuerstein definerer som formidlet læring, og som samsvarer mye med prinsippene fra Vygotskijs teori om den proksimale utviklingssone. I det tredje nivået belyses hvordan omsorggivende lærere kan ha en positiv innvirkning på selvbilde og selvinnsikt hos eleven. Resultatene fra begge de to siste nivåene kan tyde på at en positiv utvikling hos informantene på disse områdene kan sees i sammenheng med omsorgen og relasjonen til de lærerne de har ved skolen.