Sammendrag
Oppgaven du nå holder foran deg diskuterer hva det vil si å gi en rettferdig elevvurdering og om det i det hele tatt kan oppnås. Dette blir belyst igjennom teori på vurdering og filosofiske perspektiver på rettferdighet. Dette skjer ved en gjennomgang av begrepene evaluering, elevvurdering, rettferdighet og en drøfting av temaene i forhold til hverandre.
Problemstilling:
Problemstillingen min er "Kan en rettferdig elevvurdering oppnås?"
Metode og kilde:
Denne masteroppgaven er skrevet i spenningsfeltet mellom pedagogisk filosofi og pedagogisk teori. Oppgaven er teoretisk og tar ikke i bruk empiri for å belyse problemstillingen. Metoden som er blitt benyttet er hermeneutisk og bygger på analyser og tekstfortolkning. Analysen skjer ved å diskutere enkeltbegrepene elevvurdering og rettferdighet. Hva ligger i disse begrepene? Deretter drøftes begrepene i forhold til hverandre og i forhold til problemstillingen kan en rettferdig elevvurdering oppnås? Kildene som anvendes er varierte, men sentrale kilder er Scriven (1991), Black m. fler (1998, 2001, 2003, 2004), Lamont og Favor (2007) og House (1977,1980, 1993). Øvrige kilder supplerer disse der det er nødvendig. En utfordring har vært å knytte elevvurdering og rettferdighet sammen, da det finnes svært begrenset litteratur som behandler dette temaet.
Resultat/hovedfunn:
For å belyse hva som er en rettferdig elevvurdering, skisserer oppgaven først ut evalueringsfeltet. Begrepet evaluering blir analysert ved å drøfte ulike definisjoner og vise til begrepsmessige distinksjoner som skaper spenningsforhold i evalueringsfeltet. Etter å ha satt ett rammeverk på oppgaven, blir den snevret inn mot elevvurdering. Elevvurderingsfeltet anses som snevrere enn evalueringsfeltet og tar sikte på å si noe om hvilke forhold som forekommer i en elevvurdering. Sentrale begreper her er formativ og summativ vurdering. Videre blir rettferdighetsbegrepet analysert. Det blir lagt fram ulike tilnærminger til hva et slikt innebærer. Noen av disse tilnærmingene er egalitarismen, differanseprinsippet og fortjenesteprinsippet. Videre drøftes elevvurdering og rettferdighet igjennom metode, validitet og konkrete former for elevvurdering, som karaktergivning og tilbakemeldinger. Oppgaven viser at en rettferdig elevvurdering avhenger av to forhold. På den ene siden handler en rettferdig elevvurdering om vurderingskompetanse og fagkompetanse hos lærer. På den andre siden handler en rettferdig elevvurdering om hvilke premisser for rettferdighet som ligger bak vurderingen. Mens elevvurdering er avhengig av lærers kompetanse både innenfor vurderingsmetode og innenfor fagfeltet, sprer rettferdighetsbegrepet seg utover en rekke ulike prinsipper. Hver for seg utgjør disse prinsippene ulike resultater for hva som kan anses for å være en rettferdig elevvurdering.