Sammendrag
Problemstilling:
Utgangspunktet for denne oppgaven er at det både nasjonalt og internasjonalt er dokumentert at minoritetsspråklige elever har dårligere skolefaglige prestasjoner og leseforståelse enn majoritetsspråklige elever (Bakken, 2007). Denne forskjellen er særlig uttalt i Norge (Hvistendahl og Roe, 2004; Wagner, 2004)). Årsakene til denne utviklingen kan være mange, men fokuset i denne oppgaven har vært på overføring som bidrag til økt andrespråklig leseforståelse. I den forbindelse har jeg spesielt valgt å se på sammenhenger mellom: ordforråd i førstespråket og andrespråket, ordforråd i førstespråket og andrespråklig leseforståelse, og førstespråklig og andrespråklig leseforståelse. Studier av ordforråd er tatt med fordi det blant enspråklige barn er dokumentert en forbindelse mellom ordforråd og senere leseforståelse (Aukrust, 2006). Det vil dermed være naturlig å tenke seg at ordforråd i førstespråket også kan ha betydning for utviklingen av andrespråklig leseforståelse.
Metode:
Denne oppgaven er en litteraturstudie. Valg av relevant litteratur har i stor grad blitt gjort med utgangspunkt i studier som har sett på sammenhenger mellom første og andrespråket på områder relatert til ordforråd og andrespråklig leseforståelse. Oppgaven baserer seg hovedsakelig på bruk av primærkilder i form av forskningsrapporter, fagbøker og enkelte atikler. Det er også brukt noe sekundærlitteratur. De fleste studiene er basert på amerikansk forskning, men det er også noen europeiske og en norsk studie representert. At hovedtyngden av studier er gjort i USA gjør at studiene stort sett omhandler minoritetsspråklige barn og unge med førstespråk (spansk) og andrespråk (engelsk). Dette er språk som er mer like hverandre enn det som ofte er tilfelle for minoritetsspråklige barn og unge i Norge. Dette har betydning for muligheten til å generalisere funnene til norske forhold.
Teorigrunnlag:
Diskusjonene rundt overføring dreier seg i stor grad om hvorvidt overføring skyldes en generell underliggende faktor eller en språkspesifikk faktor. I den forbindelse har Cummins gjennom sin gjensidige avhengighetshypotese og terskelhypotese vært et spesielt viktig teoretisk utgangspunkt. Men Cummins modeller tar ikke hensyn til betydningen av strukturelle forskjeller for overføring. Oppgaven inneholder derfor også en beskrivelse av kontrastiv analyse.
Cummins har også vært opptatt av skolekontekstens betydning for overføring, og da særlig hva slags undervisning minoritetsspråklige barn mottar. Dette har også vært et element av betydning i denne oppgaven, spesielt siden type undervisning sier noe om barnas kompetanse i første og andrespråket. Oppgaven ser imidlertid ikke på effekten av de ulike undervisningsmodellene som presenteres.
Konklusjon:
Det alle disse studiene har til felles er at de finner en sammenheng mellom førstespråklig og andrespråklig leseforståelse. Når det gjelder hvordan forbindelsen mellom første og andrespråket kan være oppbygd, er det på bakgrunn av disse studiene ikke mulig å trekke noen konklusjoner. Resultatene fra studiene antyder imidlertid at forbindelsen kan være av metakognitiv karakter. For å bekrefte dette trenges det imidlertid ny forskning på området.