Abstract
Problemstilling:
En stor utfordring for lærere og skolen i dagens samfunn er å få bukt med all bråk, uro og problematferden som ødelegger for undervisningen.
Atferdsprogrammet Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen (PALS) viser til gode resultater ved redusert problem atferd i skolen og implementeringen av programmet er i full gang i norske skoler.
Denne oppgavens hovedmål er å diskutere konsekvensene av at PALS-programmets pedagogiske profil ikke passer like godt for alle elever og foreldre.
Den overordnede problemstillingen lyder:
Konsekvenser av og utfordringer forbundet med implementeringen av atferdsprogrammet PALS i norske skoler
Fra den overordnede problemstillingen har det blitt utledet tre spørsmål:
•Er PALS-programmet en modernisering av disiplinbegrepet slik Foucault (1977) bruker det?
•Kan PALS-programmets belønningssystem få langsiktige følger for elevenes motivasjon?
•Hvilke konsekvenser kan det få for elever når hjem og skole ikke deler PALS-programmets syn på oppdragelse?
Metode og kilder:
Problemstillingen som ligger til grunn for oppgaven har blitt belyst gjennom en teoretisk gjennom gang av relevante teorier samt en dokument analyse av programmet PALS.
Jeg har benyttet meg av en hermenautisk arbeidsmetode som sikrer muligheten til å etterprøve sammenhengen mellom det som har vist seg og fremstillingen.
Hovedkonklusjoner:
En forhastet konklusjon ville være at PALS-programmet svekker barns indre motivasjon, at det er en modernisering av disiplin begrepet slik Foucault (1977) bruker det, at den pedagogiske profilen fører til negativ sosialisering for barnet samt økt press på friskoler.
Ennå er det for tidlig i implementeringsprosessen til å trekke noen klare langsiktige konklusjoner. Problemstillingene jeg har drøftet, er allikevel interessante og bør tas hensyn til ved implementeringen av PALS. Det ville for øvrig vært spennende å se nærmere på og gjøre ytterligere studier av hver enkelt konsekvens som her har blitt drøftet.