Sammendrag
Problemstillinger
Oppgaven ser på sammenhengen mellom den estetiske erfaring og dannelsen. Den skrives i tilknytting til den senere tids revitalisering av dannelsesbegrepet. I den forbindelsen ønsker jeg å undersøke om den tidligere forbindelsen mellom klassisk dannelse og estetikk er gjeldende. Kunst og kunstopplevelser er sentrale element i det klassiske dannelsesbegrepet. Kan dagens dannelses begrep også knyttes sammen med det estetiske? Denne oppgaven vil senterer seg rundt Hans-Georg Gadamer og John Deweys tanker.
Hovedproblemstillingen er:
”Er det noe, og i tilfelle hva, i den estetiske erfaring som virker inn på dannelsesprosessen?”
Oppgaven er delt inn i fire hovedkapitler. Den starter i erfaringen, mens neste kapittel undersøker den estetiske erfaringen. Etter dette blirdannelsesbegrepet belyst. Det siste hovedkapittelet søker å finne sammenhenger mellom den estetisk erfaring og dannelse.
Hvert kapittel er oppbygd rundt underproblemstillinger. Slik er oppgavens form strukturert ved hjelp av spørsmålsstillinger. Disse er:
• Hva muliggjør en erfaring?
• Hva skjer i selve erfaringen?
• Hva er erfaringens produktivitet?
• Hva kjennetegner den estetiske erfaringen?
• Skiller den estetiske erfaring seg fra andre erfaringer?
• Hva vil det si å være i en dannelsesprosess?
• Hvilken form har dannelsesprosessen?
• Hvordan kan estetiske erfaringer berøre, slik at den virker inn på dannelsesprosessen?
I oppgaven er det dermed spørsmålene stilt rundt begrepene erfaring, estetisk erfaring og dannelse, og sammenhengen mellom dem, som leder og strukturere diskusjonen. Det er spørsmålene som gir oppgaven fremdrift og retning.
Kilder
Jeg har valgt to filosofer som diskusjonsgrunnlag for disse problemstillingene: Hans-Georg Gadamer og John Dewey.
Gadamer er spennende i denne sammenhengen. Han er en ledende tenker både innenfor dannelsestenkningen og innenfor estetisk tenkning. Det er også av betydning at han er en tenker innenfor den hermeneutiske tradisjonen. John Dewey blir regnet som en av de store pedagogiske tenkerne i det 20. århundre. Dette var en viktig grunn for meg å velge å fordype meg i hans tekster. Han er også spennende for denne oppgaven fordi han både skriver om den estetiske erfaringen og om menneskelig vekst og utvikling.
For å avgrense oppgaven har jeg i hovedsak konsentrert meg om et verk av hver filosof, Gadamers ”Wahrheit und Metode” og Deweys ”Art as experience”. ”Wahrheit und Metode” er valgt fordi det er Gadamers hovedverk. Han velger også i denne boken å presentere den estetiske dimensjon i bokas først del. I samme verk drøftes erfaringsbegrepet og dannelsesbegrepet. ”Art as experience” er det verket hvor Dewey drøfter den estetiske erfaringen.
Funn
Hovedproblemstillingen lød: ”Er det noe, og i tilfelle hva, i den estetiske erfaring som virker inn på dannelsesprosessen?”. Fem måter å nærme seg problemstillingen blir diskutert. Først undersøker jeg hvordan kunst kan gi oss en mulighet for en forandring. Kunst som gir en erfaring av utvidelse blir så behandlet. Etterpå undersøkes sammenhengen mellom etikk og estetikk. Så undersøkes muligheten for at kunst kan øke menneskers livskvalitet. Til slutt diskuteres hvordan den estetiske erfaring kan knyttes til en kritisk funksjon.
Hvordan kan Gadamers tanker sammenfattes som et svar på problemstillingen? Mitt svar vil være at den estetiske erfaring gir menneske en mulighet til forvandling. Når vi møter et kunstverk vil den hermeneutiske tradisjon vektlegge fortolkningen. Når vi fortolker vil vi søke forståelse. For å forstå må vi åpne oss for verket. Når menneske åpner seg, vil noe skje mellom lytteren, leseren, betrakteren og selve kunstverket. Kunstverket rykker mennesket inn i verket. Hun rykkes ut av sin vante livssammenheng. Tyngdepunkter forskyves. Før hun igjen bringes tilbake, forvandlet, inn i sitt hverdagsliv.
Hva er Deweys tanker rundt estetisk erfaring og dannelse? Den estetiske erfaringen utdyper og forsterker opplevelsene i hverdagen. Den estetiske erfaring fører til en fullbyrdelse av erfaringen. Den estetiske erfaring er en intens, frydefull opplevelse av å være tilstede her og nå, i dette minutt. Denne frydefulle persepsjon tilfører samtidig menneskene en forhøyet vitalitet og fornyer vår sensitivitet. De estetiske erfaringene vil også føre til en rekonstruksjon av gamle vaner. Rekonstruksjonen av gamle vaner vil kunne utvide våre muligheter for nye erfaringer. De vil legge grunnlag for nye eksperimenter og utforskninger. Slik vil de legge grunnlag for økt deltakelse og kommunikasjon med miljø og samfunn. På denne måten kan Deweys tanker om estetisk erfaring knyttes sammen med hans tanker om vekst og utvikling.I diskusjonen rundt kunst som kritisk funksjon finner jeg at for Dewey er kritisk funksjon en viktig side av den estetiske erfaringen. I Gadamers filosofi derimot vil denne kritiske funksjonen være begrenset. Med dialog og forsoning som viktige posisjoner i hans tenkning, vil disse kritiske refleksjonene alt for lett bli overhørt.
Jeg finner at Hans-Georg Gadamer og John Dewey fornyer og viderefører den klassiske koblingen mellom estetisk erfaring og dannelse.