Sammendrag
Problemstilling
Uenighetene mellom høyre- og venstresiden i norsk utdanningspolitikk har først og fremst omhandlet hvem, av markedet eller staten, som skal være retningsgivende for den utdanningspolitiske organiseringen. Høyresiden begrunner sitt synspunkt ut fra et liberalistisk ståsted med den enkeltes individuelle frihet i sentrum. Venstresiden går ut fra et kommunitaristisk ståsted og vektlegger med dette fellesskapet. Private skoler har havnet i denne polariserte debatten og blir fra venstresiden karakterisert som en trussel mot fellesskapet. Høyresiden ønsker private skoler og bruker neoliberalistiske og neokonservative argumenter for å fremme sitt syn.
Min oppgave forsøker å nyansere denne polariseringen. Fremfor å se private skoler som en trussel mot fellesskapet, anses private skoler som en ny måte å tenke fellesskap på. Med dette som utgangspunkt har jeg jobbet ut fra følgende problemstilling:
Kan private skoler være et refleksivt småsamfunn, med ønske om å gjeninnføre tapte verdi – og interessefellesskap? En teoretisk og empirisk analyse, og en drøftelse.
Metode og kilder
I forbindelse med oppgaven ble det gjennomført en survey-undersøkelse. Det ble gjort ved hjelp av et standardisert spørreskjema på et utvalg med 139 personer. Utvalget besto av foreldre med barn på grunnskolens mellomtrinn. Undersøkelsen ble gjennomført ved henholdsvis to offentlige skoler og to private skoler. Dette var vesentlig for å kunne sammenligne foreldrenes motiver for valg av skole, og deres oppfattelse av medbestemmelse og deltakelse på skolen.
I analysen anvendes Anton Höems forståelse av sosialiseringsbegrepet og Anthony Giddens modernitetsbeskrivelse for å forklare resultatene. Disse danner også det teoretiske grunnlaget for oppgaven.
Resultater/hovedkonklusjoner
En forhastet og grov konklusjon vil være å oppfatte valg av private skoler som et beskyttende elitistisk trekk fra foreldrenes side. Ved å vektlegge de subjektive sidene ved skolen, er det en mer nærliggende tanke at valg av privatskole innebærer et ønske om å danne et felleskap som, i større grad enn den offentlige skolen, kan utvikle barnas identitet på en mer helhetlig måte.