Sammendrag
Problemområde
Oppgavens problemområde er sentrert rundt den individuelle forståelsen av en institusjonalisert rolle, eksemplifisert med en konkret lederrolle i en bedrift. Oppgaven tar for seg noen sentrale faktorer som påvirker individet når en utvikler sin forståelse. Det er valgt å legge spesiell vekt på George A. Kellys (1963) teori om ”personal construct” og Goffmans (1959) situasjonsperspektiv. I tillegg er Berger og Luckmann (1966) sitt sosialkonstruktive perspektiv på samfunnet tatt med som betingelse for hvorfor en kan se på lederrollen som institusjonalisert. De ulike perspektiver belyser hvordan individet skal fylle roller som eksisterer på forhånd med sine egne konstruksjoner, og videre om det er mulig å likevel komme fram til en felles forståelse av disse.
Den individuelle forståelsen av virkeligheten, slik den er formulert i ”personal construct” teori (Kelly 1963) er det sentrale gjennom oppgaven. Teksten vektlegger muligheten for å rekonstruere sine oppfatninger, ved å foreta andre valg av ”constructs”. Viktige deler av kommunikasjon er trukket fram for å belyse hvordan individer i fellesskap kan komme fram til en felles forståelse av hvordan en kan se lederrollen.
Metode
Individuell forståelse av institusjonaliserte roller er et rent teoristudium. De ulike teorier, samt analysen av disse, vil hele tiden være i fokus. Det er valgt å presentere en case, som illustrerer problemområdet. Denne blir tatt fram i hver av delene for å konkretisere de ulike elementene som er problematisert. De utvalgte teoretiske bidrag belyser problemområdet fra ulike sider, for å gi leseren en dypere forståelse av helheten. Teksten bærer også med seg elementer fra en hermeneutisk metode, ved at de ulike sider i problemområdet sees på i lys av helheten, samtidig som helheten bringes med for å kaste lys over delene (jfr. Alvesson og Sköldberg 1994). De ulike bidragene vil i nye kombinasjoner konstruere bidrag som supplerer den forståelsen som allerede finnes.
Sentrale kilder
I hovedsak er teksten basert på primærlitteratur, men den er supplert med andre kilder. I de tilfeller hvor det har syntes hensiktsmessig har jeg også brukt forord og oversatte utgaver, for å få en bedre forståelse av de enkelte begreper. Basisteorien kommer fra tre ulike bidragsytere. Her vil jeg trekke frem Kelly (1963, 1970, 1979, 1996), Goffman (1959, 1986, 1997) og Berger og Luckmann (1966). I tillegg er Kellys teori om ”personal construct” videreført av andre (Nygård 2000; Walker 1996; Oxley og Hort 1996; Neimeyer m.fl 1996). Når det gjelder organisasjonsteori har jeg i hovedsak valgt å benytte meg av nyere, norsk litteratur (Strand 2001; Bang 1995; Haukedal 2005; Skogstad og Einarsen 2000, 2002).
Hovedkonklusjoner
Dagens arbeidsliv er mangfoldig, med mye omstilling både ved strukturendringer og ved at individer skifter jobb. Med jobbskifte følger også nye situasjoner, nye relasjoner og nye roller. For den enkelte gjelder det å kunne tilpasse seg dette raskt. Lederrollen som en institusjonalisert rolle er en naturlig del av de fleste arbeidsplasser, men har varierende innhold avhengig av konteksten og de individuelle forskjellene som finnes innad i organisasjonen. Når det gjelder å forstå lederens oppgaver i et rolleperspektiv er dette hensiktsmessig fordi det gir en mulighet til å sette person, posisjon og situasjon i sammenheng. Enhver situasjon har sine konkrete situasjonsbetingelser, enhver lederrolle befinner seg i denne situasjonen og kan i tillegg pekes på som en posisjon i en struktur. Personen må tolke betingelsene for å vite hva rollen inneholder og så spille rollen med sine verdier, normer og holdninger.
Målet med teksten har vært å identifisere de ulike faktorer som individet påvirkes av, for så å se på hvordan disse kan bevisstgjøres og åpne for en dialog omkring forventninger og forståelse. Ettersom individet befinner seg i en kontinuerlig rekke av situasjoner og egne konstruksjoner er ikke dette en lett oppgave. Første skritt på veien mot felles fokus er derfor å erkjenne at en har en forståelse, og at denne er personlig.
Som individer er vi knyttet til det sosiale, men står fritt til å tillegge verden egne tolkninger. Ifølge Kelly (1963) foretar vi valg hver neste gang vi legger vår forståelse over en ny situasjon eller rolle. Fordi individet antas å foreta valg vil det også være muligheter for å nærme seg den andres forståelse, slik at en kan skape en bedre balanse i de ulike tolkningene av fenomenet som foreligger.