Abstract
Oppgaven er delt inn i tre deler. Første del tar for seg oppgavens teoretiske og metodiske aspekter. Da diskursanalyse er å anse som en ”pakkeløsning” går dette over i hverandre (Jørgensen og Phillips 1999:12). Andre del består av metodiske betraktninger og en gjennomgang av analyseverktøyene jeg benytter i del tre som er en analyse av grunnlagsrapporten til det utdanningspolitiske dokumentet: Kompetanseberetningen for Norge 2003.
Diskursanalytisk teori består av flere retninger. Sentrale teoretikere i denne oppgaven er Foucault (1996), Neumann (2001) og Laclau og Mouffe (1985). Grovt sagt er deres felles utgangpunkt ideen om at kultur og samfunn er sosialt konstruert. Det betyr at folk oppfatter ting og fenomener ulikt avhengig av hvilken synsvinkel de inntar. Mening dannes gjennom persepsjon, men i en særstilling står språket. Stikkord i denne sammenheng er kontekstavhengighet og tolkningsmangfold.
Det tematiske utgangspunktet for min oppgave er kompetansebegrepets status og dets tilsynelatende verdifrie posisjon. Analysen av ”kompetanse” begrenser seg til en utdanningspolitisk kontekst. Formålet med oppgaven er å besvare problemstillingen: Hvordan konstrueres forståelser av ”kompetanse” i Kompetanseberetningen for Norge 2003?
I analysen har jeg funnet ut at Kompetanseberetningen for Norge 2003 konstruerer to fremtredende forståelser av kompetanse. Kompetanse kan forstås som en ressurs ved individet som den enkelte kan utvikle hvis ønskelig. I tillegg kan kompetanse forstås som en vare og et investeringsobjekt. Mot slutten av analysen diskuterer jeg hvordan disse forståelsene resulterer i to ulike diskurser før jeg diskuterer antagelsen om at diskursene kan belyses ved hjelp av teori om ideologi.
Oppgaven kan være av betydning for dem som ønsker å lese om begrepet kompetanse eller lære mer om hvordan forståelse konstrueres i kulturen og språket gjennom alt fra utdanningspolitiske tekster til tv-reportasjer og i hverdagssamtaler.