Sammendrag
Problemområde:
Denne masteroppgaven tar for seg temaet mobbing i arbeidslivet. Problemstillingen tar utgangspunkt i den pågående kampanjen ”Jobbing uten mobbing”, hvor et av satsningsfeltene er:
· å sette aktørene på arbeidsplassen selv i stand til å forebygge og bekjempe mobbing.
Med utgangspunkt i at bak en mobbesak ligger et langt konfliktløp som kjennetegnes av at ansvarlige aktører i arbeidslivet ikke klarer å håndtere problemsituasjonen tilfredstillende (Leymann, 1992 og Einarsen m.fl. 2004, ECON-rapporten,2005), fokuserer oppgaven på hva som kan gjøres i et tidlig stadiet for å unngå eskalering. Sentrale spørsmål som behandles i denne sammenheng knytter seg til kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon og konfliktbehandling, hvilke læringsperspektiver som kan legges til grunn og hvordan veiledning og dialog kan anvendes i praksisfeltet for å nærme seg løsning.
Sentrale kilder:
Oppgaven summerer opp tidligere forskning på området og lener seg i hovedsak på arbeid som er gjort i norsk og svensk arbeidsliv. Her står Heinz Leymann sentralt i den svenske forskningen hvor han har gjort omfattende arbeid fra midten av 1980 tallet (Leymann, 1987, 1992 og 1996). På den norske siden har Ståle Einarsen m.fl. vært aktive i arbeidet med avdekke omfang og tilstand av mobbing i det norske arbeidslivet (Einarsen, 1999, Einarsen m.fl. 2004). I tillegg brukes Arne Ebeltoft praktiske tilnærming til forbedring av psykososialt arbeidsmiljø (Ebeltoft, 1990 og 1993).
Dessuten tar denne masteroppgaven opp Dan Olweus arbeid om mobbing i skolen og om utvikling og gjennomføring av tiltaksprogrammer (Olweus, 2004).
Denne forskningen drøftes og knyttes opp mot teori innefor sentrale spørsmål som kommunikasjon, konfliktforståelse, læring, veiledning og dialog. Her er det mange bidragsytere som oppgaven lener seg til. Vi nevner bare noen av de sentrale (Wakerhauser 1997, Hycner og Jacobs 1995, Ivey m.fl. 1997, 2002 og Pervin og John 2001).
Metode:
Med utgangspunkt i tidligere forskningsresultater, teoretiske studier om kommunikasjon, konflikt, læring, veiledning og dialog utvikles et spørreskjema for en kvantitativ empirisk undersøkelse.
Resultater:
Fra den teoretiske studien kan vi oppsummere at konflikthåndteringen som forskningen avdekker, ikke ser ut til å bli møtt med tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon og veiledning. Sammenligner vi studier fra arbeidslivet med studier fra skolen ser vi at skolen på en mer praktisk måte tar tak i problemområdet og tilrettelegger for løsning. Til tross for et omfattende arbeid lot den empiriske undersøkelsen seg ikke gjennomføre på grunn av for få respondenter. Spørreskjema er testet og revidert.