Abstract
Problemområde:
I 2004 slo FNs menneskerettighetskomité fast at det norske grunnskolefaget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap verken var nøytralt eller objektivt. Det sto således i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Jeg har vurdert norske myndigheters oppfølging av kritikken. Et sentralt spørsmål har vært om faget er nøytralt og objektivt i 2006.
Metode:
Dokumentstudier.
Argumentativ metode ut fra normativ, politisk teori.
Anvendelse av politisk liberalisme som kriterium for nøytralitet.
Data/kilder:
Relevante lover, forskrifter, rundskriv, stortingsdokumenter, læreplaner og folkerettslige dokumenter.
John Rawls’ teori om politisk liberalisme.
Habermas’ kritikk av Rawls, samt Rawls’ tilsvar til kritikken. Distinksjonen mellom substansiell og prosedural rettferdighet.
Relevant litteratur: Borchgrevink, Dale, Lindholm, MacIntyre, Møse, Plesner, Straume, Wingård m.fl.
Hovedkonklusjoner
Jeg har kommet frem til to hovedkonklusjoner. For det første har jeg konkludert med at faget er å betegne som objektivt i 2006. I denne forbindelse har jeg vurdert fagets saklighet og form. På den andre siden har jeg konkludert med at faget ikke er nøytralt, i den forstand at faget – pr. 2006 – ikke er kompatibelt med politisk liberalisme. I disse drøftingene har jeg fokusert på fagets innhold. Jeg mener at den andre konklusjonen har konsekvenser for den første, i den forstand at et fags innhold nødvendigvis ikke kan skilles helt fra dets form.
Jeg har argumentert for at det kulturhistoriske aspektet ved KRL-faget er viktig. Det er derfor viktig å ikke forkaste alle intensjonene bak faget.
Jeg har utarbeidet og vurdert fire alternative modeller som kan erstatte dagens KRL-fag. Det alternativet jeg går inn for, er forsøkt utarbeidet så det skal samsvare både med Menneskerettighetene og politisk liberalisme. Dette alternativet innebærer også at majoritet og minoritet møtes i et felles religions-, livssyns- og etikkfag.