Sammendrag
Problemområde
Denne masteroppgaven omhandler arbeidsmotivasjon og lederskap. Forskningsproblemet er; - Medarbeideres opplevelse av sammenhengen mellom egen arbeidsmotivasjon og nærmeste leders atferd. Som en følge av mer krevende arbeidsoppgaver og arbeidskontekster i dagens og det fremtidige arbeidsliv, øker behovet for en bevissthet om arbeidsmotivasjon og faktorer som kan innvike på denne (Maccoby 1989). Med utgangspunkt i fokuset på medarbeideres opplevelse av sammenhengen mellom egen arbeidsmotivasjon og nærmeste leders atferd, tar denne studien for seg hva som anses å være en av de viktigste sosiale faktorene for innvirkning på medarbeideres arbeidsmotivasjon (Porter et al 2003).
Diskusjonene av resultatene fra undersøkelsen har hovedsakelig basis i Gary Yukl’s integrerende taksonomi på lederatferd (1994), Robert House’s dyadiske lederteori (1971 og 1996), Edward Lawler III’s relasjonelle og mellommenneskelige arbeidsmotivasjonsmodell (1994) og Kenneth W. Thomas’ perspektiv på indre motivasjon (2000).
Metode
Denne masteroppgaven er en empirisk studie hvor det er benyttet en kvantitativ metodetilnærming. Med bakgrunn i metodelitteraturen kan slike tilnærminger karakteriseres som eksistensielle da de gjerne tar for seg og studerer mange enheter (Jacobsen 2000:225). Videre kan denne studiens design benevnes som en tverrsnittlig kartleggingsstudie. Det vil si at forskningsproblemet kun undersøkes og beskrives på bakgrunn av data samlet inn på ett tidspunkt.
Data
Dataene i denne studien er i stor grad av tallmessig art. Datainnsamlingsmetoden som ble benyttet var spørreskjema. Noen spørsmål ble utformet med åpne svaralternativer, dog fremkommer hovedvekten av dataene som tall. Spørreskjemaet ble sendt ut vinteren 2005, og utvalgets størrelse ble på n = 59. Studien er skrevet i tilknytning til Administrativt Forskningsfond (AFF) og utvalget av medarbeider ble til gjennom å opprette kontakt med ledere som tidligere hadde deltatt i AFF-undersøkelsen “Motsatt av antatt” (Horverak og Ingebrigsten 2002). Beskrivende statistikk med sentraltendenser, standardavvik og prosentdifferanser benyttes som analyseverktøy.
Hovedfunn
I gjennomsnitt opplevde medarbeiderne en middels sammenheng mellom egen arbeidsmotivasjon og nærmeste leders atferd. Videre opplevde medarbeiderne i gjennomsnitt å være godt motiverte og det fantes ikke noen tydelige samvariasjoner mellom opplevd sammenheng og grad av arbeidsmotivasjon.
Hvordan lederatferd, nærmeste arbeidsgruppe, arbeidsmotivasjonens lokalisering og demografiske aspekter som kjønn og alder, kan få betydning for medarbeidernes opplevelse av sammenhengen mellom egen arbeidsmotivasjon og nærmeste leders atferd rettes, med utgangspunkt i undersøkelsens resultater, fokus.
Resultatene viste at uavhengig av medarbeidernes grad av opplevd sammenheng, var det ingen type lederatferd som utpekte seg som mer karakteristisk enn andre. Når utvalget så ble fordelt på variabelen opplevd sammenheng, kunne man se en tendens til at medarbeidere som opplevde en stor sammenheng også opplevde sin nærmeste leders atferd å være mer relasjonsorientert. Ved sammenstilling av opplevd sammenheng mellom egen arbeidsmotivasjon og nærmeste leders atferd med hva medarbeiderne i størst grad knytter arbeidsmotivasjonen til, ble arbeidsmiljø og faktorer som kan knyttes til indre motivasjon opplevd som viktigst av alle medarbeiderne. Disse faktorene utpekte medarbeiderne som viktigst for arbeidsmotivasjonen uavhengig av grad av opplevd sammenheng.
Med utgangspunkt i overstående funn, er et fremtredende fokus i diskusjonen hvordan sosiale grupper og arbeidsmiljøet på en arbeidsplass kan være like viktig eller viktigere for innvirkning på medarbeideres arbeidsmotivasjon som nærmeste leder. Studien sentreres med dette omkring hvordan medarbeideres arbeidsmotivasjon og deres opplevelse av innvirkningsfaktorer på denne, kan tenkes influert av sosiale relasjoner, forbindelser og faktorer en arbeidskontekst nærer.