Abstract
Den initiale presentasjonen av spiseforstyrrelser i allmennpraksis er ofte kryptisk med diffuse fysiske og psykiske symptomer og derfor vanskelig å diagnostisere. Britiske studier har vist at under halvparten av klinisk presenterte spiseforstyrrelser identifiseres. Vi har liten grunn til å tro at det er vesentlig forskjellig i Norge. Det er en alminnelig oppfatning i litteraturen og blant spesialister på området at tidlig diagnostisering har en klar positiv effekt på pasientens prognose. Målet med oppgaven har vært å finne frem til et godt dokumentert tiltak som vil kunne bedre diagnostiseringen av spiseforstyrrelser i en norsk allmennpraksis. Etter en gjennomgang av temaet ved litteratursøk i Cochrane og Pubmed, samt samtaler med norske allmennleger og speisalister på fagfeltet, kom vi frem til at SCOFF bør brukes som et screeningverktøy ved mistanke om en spiseforstyrrelse. En SCOFF-anamnese er rask og enkel å gjennomføre og har høy negativ prediktiv verdi. Positiv SCOFF-anamnese må føre til videre utredning.
KONKLUSJON: Vi ser SCOFF som et enkelt, godt tilgjengelig, billig og trygt verktøy for bruk i norsk allmennpraksis. Det egner seg godt til å utelukke en mistenkt spiseforstyrrelse, og kan gi et kraftig insitament for videre utredning.