Sammendrag
Bakgrunn/emne
Type 2 diabetes mellitus er en kronisk metabolsk sykdom. Prevalensen øker raskt både i Norge og resten av verden. Allmennpraktikeren spiller en sentral rolle i oppfølgningen av disse pasientene. Undersøkelser har vist at selv om diabetesomsorgen i primærhelsetjenesten er forbedret de siste årene, er det fortsatt rom for ytterligere forbedring.
Kunnskapsgrunnlag
Ukontrollert diabetes forårsaker en rekke langtidskomplikasjoner. Det legges ikke nok vekt i diabetesomsorgen på livsstilsvaner og risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det foreligger i dag nasjonale retningslinjer for oppfølgning av diabetespasienter, men mye tyder på at sjekklisten tilhørende disse retningslinjene ikke er aktivt i bruk. I litteraturen er evidensen for bruk av sjekkliste mangelfull, men flere tiltak har vist å kunne forbedre diabetesomsorgen i form av bedre kontroll av HbA1c bl. a ”team changes” og ”case management”. I Norge har bruken av helsekort for gravide blitt vel etablert, selv om effekten ikke er målt.
Begrunnet tiltak og metode
Vi valgte helsekort som tiltak ut fra at dette er noe som kombinerer ulike tiltak som er vist effektive i diabetesomsorgen. Mange av problemene i diabetesoppfølgningen hviler på menneskelige faktorer som kan bedres med en sjekkliste. Vi ønsket også et tiltak som fordret pasientdeltakelse. Kontakt med allmennpraktiker viste at det er behov for en standardisering av oppfølgningen og at et helsekort tilpasset pasientens individuelle mål kunne være gunstig. HbA1c er en relevant indikator.
Konklusjon/vurdering
Det er behov for å forbedre oppfølgningen av diabetespasienter i allmennpraksis. Helsekort kan være et nyttig tiltak, men pga tynt evidensgrunnlag for bruk av sjekkliste bør tiltaket iverksettes først som et pilotprosjekt. Det bør organiseres med tett oppfølgning og god informasjon til de deltakende fastlegene. I første omgang vil helsekortet være i papirformat.