Sammendrag
Sammendrag:
Hjerneslag er en alvorlig sykdom som rammer ca 15 000 personer i Norge årlig. Rundt 5500 dør hvert år på grunn av hjerneslag. WHO definerer hjerneslag som ”en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær årsak som vedvarer i mer enn 24 timer eller fører til død”. De vanligste symptomer og funn er: pareser (unilateralt), hyposensibilitet, afasi, diplopi, ustøhet. Risikofaktorer: alder, hypertensjon, røyking, atrieflimmer, overvekt.
Alle pasienter med symptomer på akutt hjerneslag bør akutt innlegges i sykehus med slagenhet.
Blant de 15000 som får hjerneslag årlig, er 75% førstegangsslag og 25% residivslag. Hjerneslagpasienter har betydelig økt risiko for nye hjerneslag sammenlignet med friske jevnaldrende som ikke har hatt hjerneslag. Omtrent 30% får residiv de første 5 år etter hjerneinfarkt, hvis det ike gis forebyggende behandling. Risikoen for residiv avhenger noe av etiologi, men mest av risikofaktorprofil. Økende alder, hypertensjon,diabetes atrieflimmer, hjerte og karsykdom er assosiert med økt risiko for residiv. Lavt diastolisk blodtrykk, ingen familieanamnese om hjerneslag og diabetes er assosiert med lavt risiko for residiv. Hypertensjon var assosiert med en høy risiko for residiv i Framingham studiet og i Lehigh Valley studie, men ikke i studiet fra Chicago.
En annen studiet påviste at pasienter med storkarsykdom har økt risiko for residivslag, sammenlignet med andre subtyper. Pasienter med småkarsykdom har lav risiko for residivslag.
De fleste pasienter med hjerneslag bør få tilbud om sekundærforebygging. Målet med sekundærforebygging etter hjerneinfarkt er å redusere risiko for alle typer vaskulære hendelser.
Abstract:
Stroke is a common and seious illness affecting approximately 15000 individuals in Norway yearly. Among these 15000, 75% present with first time stroke and 25% present with recurrence. About 5500 people die yearly in Norway due to stroke. Stroke is a treatable condition, however with rapidly developing clinical features. The outcome depends on early intervention.
Stroke is defined according to WHO as an acute neurological deficit lasting more than 24 hours and caused by cerebrovascular aetiology. Stroke is subdivided into ischaemic stroke (caused by vascular occlusion or stenosis) and haemorrhagic stroke ( caused by vascular rupture).
The most important modifiable risk factors for stroke are high blood pressure and atrial fibrillation.
Clinical features: hemiparesis, loss of sensation, speech abnormalities (aphasia), dysarthria, diplopia.
Classificaton of Stroke Subtypes:
Classification according to pathophysiology (TOAST criteria);
large-artery occlusive disease (LAA), small-vessel disease (SV), cardioembolism (CE), other cause (OC), or undetermined cause (UND).
Risk of recurrent stroke is greatest early after the first stroke, about 2-3% of survivors of first-ever-in a-lifetime stroke have a recurrent stroke within the first 30 days, about 9% in the first 6 months and 10-16% within 1 year, which is about 15 times greater than risk in general population of same age and sex.
The risk of recurrent stroke is highest within the first few weeks after a transient ischemic stroke (TIA). The risk of early stroke is highest in patients with LAA. This supports the need for urgent carotid and transcranial imaging to identify patients at high risk.
Increased risk of recurrent stroke has been associated with advanced age, male gender, diabetes mellitus, haemorrhagic stroke, high blood pressure, valvular heart disease, congestive heart failure and atrial fibrillation. A lower risk of recurrence is associated with a low diastolic blood pressure, negative stroke history , no history of diabetes and an infarct of unknown cause. Patients with large artery cerebrovascular disease have a high early risk of recurrent stroke compared with other etiologic subgroups, whereas patients with small-vessel strokes have the lowest risk.