Abstract
Hensikten med denne studien var å få en bedre forståelse av, og undersøke sammenhengen mellom, foreldre og barns forhold til vekt og slanking, samt å undersøke om dette varierte med vektstatus, kjønn og foresattes utdanningsnivå. Hensikten var også å undersøke om tiltakene i det skolebaserte prosjektet «HEIA mat og aktivitet for god helse» som har sunn vektutvikling som mål, hadde hatt utilsiktede negative konsekvenser som økt opptatthet av vekt eller slanking.
Utvalg og metode: Den første undersøkelsen i HEIA-prosjektet ble gjennomført ved både intervensjons- og kontrollskoler i september 2007. Deretter begynte intervensjonsskolene å følge et intervensjonsprogram. Den andre undersøkelsen ble gjennomført i mai 2008. Det var totalt 37 deltagende skoler, 12 intervensjons- og 25 kontrollskoler. Antallet elever som besvarte spørreskjemaet ved første undersøkelse var 1529 (responsrate 71 %), 553 elever fra intervensjonsskolene og 976 elever fra kontrollskolene. Det var totalt 2278 foresatte, 1211 kvinner og 1067 menn, som besvarte spørreskjemaet ved første undersøkelse. Data fra elevene ble samlet inn ved hjelp av et internettbasert spørreskjema som ble besvart på skolen, med medarbeidere fra HEIA-prosjektet tilstede. I tillegg ble objektive antropometriske data for høyde, vekt, midje- og hoftemål samlet inn. Data fra foreldre ble samlet inn ved hjelp av scanbare spørreskjemaer og inkluderte selvrapportert vekt og høyde. Kvinnelig og mannlig foresatt ble bedt om å svare på hvert sitt spørreskjema. De vektrelaterte spørsmålene, som omhandlet oppfattning av vekt, veiing, viktighet av vekt for hva man syntes om seg selv, forsøk på vektendring, negative kommentarer på grunn av vekt, oppmuntring til vektnedgang og slanking utgjorde en liten del av spørreskjemaene til både barn og voksne. Hovedfokuset var på kosthold og fysisk aktivitet. Det ble utviklet en sumskår for 4 av spørsmålene om vektrelaterte faktorer. Statistisk analyse er utført ved hjelp av dataprogrammet SPSS 16.0. Dataene ble analysert ved hjelp av beskrivende statistikk, som krysstabulering og frekvens,
logistisk og lineær regresjonsanalyse, paret t-test, Wilcoxon test og enveis variansanalyse.
Resultater: Blant elevene var det tydelige kjønnsforskjeller, samt forskjeller mellom de overvektige og de som ikke var overvektige, i de fleste av de vektrelaterte faktorene. Jentene som hadde foresatte med lav utdannelse hadde høyere sumskår for vektrelaterte faktorer enn jentene som hadde foresatte med høy utdannelse. Blant elevene som svarte at de hadde slanket seg var det en tydelig kjønnsforskjell. Denne pekte mot at flere av guttene enn jentene hadde slanket seg i løpet av det siste året. Flere av de overvektige enn de ikke-overvektige elevene hadde slanket seg. Blant de foresatte var det tydelige forskjeller mellom de overvektige og de som ikke var overvektige i de fleste av de vektrelaterte faktorene. Flere av de kvinnelige foresatte enn de mannlige foresatte hadde slanket seg i løpet av det siste året. En mye større andel av de overvektige enn de ikke-overvektige foresatte hadde slanket seg. Det var en klar sammenheng mellom guttenes vekt og både mannlige og kvinnelige foresattes vekt, og mellom jentenes vekt og kvinnelige foresattes vekt, men det var ingen sammenheng mellom elevene og de foresatte i de fleste av de vektrelaterte faktorene. Det var ingen tydelige endringer i sumskåren for vektrelaterte faktorer fra første til andre undersøkelse verken total eller for intervensjonsskolene alene.
Konklusjon: Funnene i denne oppgaven indikerer at det kan være nødvendig å ha et større fokus på gutter og vektrelaterte faktorer i videre forskning. Funnene indikerer også at sosiale forskjeller, her representert ved foresattes utdannelse, kan spille en rolle for jenters opptatthet av vekt. Videre forskning på forholdet mellom sosioøkonomisk status og vektrelaterte faktorer kan ha nytte av å se mer på vektrelatert holdning og atferd, og ikke bare på vekt, for å kunne si noe mer om dette forholdet. Ytterligere forskning trengs for å kunne si noe sikkert om sammenhengen mellom barn og foresattes vektrelaterte holdninger og atferd. I den videre forskningen kan det være nyttig å trekke inn barnas oppfattning av foresattes vektrelaterte holdninger og atferd. Det kan også være nødvendig å inkludere flere vektrelaterte spørsmål enn det er gjort i denne oppgaven. Selv om det ikke var noen signifikante
endringer blant elevene i vektrelaterte holdninger og atferd som følge av intervensjonen fra første til andre undersøkelse kan det ha vært negative endringer hos enkeltindivider, og det er viktig at lærere og foresatte som har mulighet til å plukke opp dette er observante, samt at det finnes helsesøstere og fastleger med kompetanse de kan henvises til.