Abstract
Formål:
Formålet med mastergradsprosjektet er å undersøke mulige forskjeller i testresultat for Mini Mental Status ved innleggelse i alderspsykiatrisk avdeling knyttet til førstegangstesttidspunkt, henholdsvis første og tredje dag (baseline).
Teoretisk forankring:
Oppgaven presenterer teori om kognisjon, kognitiv svikt, psykometri og Mini Mental Status. Den vitenskapsteoretiske forankringen er innenfor en psykologisk og biomedisinsk vitenskapstradisjon. Det beskrives ulike kognitive områder som knyttes opp mot aldringsprosessen og kognitiv svikt. Videre redegjøres det for bruk av psykometri, og det foretas en gjennomgang av litteratur om Mini Mental Status. For å plassere forståelsen av kognitiv svikt og psykometri i en større sammenheng, gis et historisk tilbakeblikk på begrepene. Teoridelen avsluttes med en gjennomgang av testsituasjonens betydning ved kognitiv screening av eldre.
Metode:
Studien er en prospektiv, randomisert og kontrollert studie av bruken av MMS, hvor en gruppe pasienter ble testet med MMS første dag (n=31) og en annen gruppe pasienter tredje dag (n=27) etter innleggelse, begge kalt baseline. Begge grupper ble testet igjen syvende dag etter innleggelse, definert som validert standard for måling i studien. For begge grupper ble det beregnet et endringstall (Δ), og gjennomsnittlig delta for de to gruppene ble sammenliknet med både parametrisk og ikke-parametrisk statistisk metode. I tillegg ble det registrert demografiske data, og gjennom korrelasjoner og regresjonsanalyse vurdert andre mulige prediktorers betydning for endringen.
Resultater:
Forskjellen i endring (Δ) mellom gruppene var statistisk signifikant (p=0.038) målt med ikke-parametrisk metode, men nådde ikke signifikans målt parametrisk (p=0.059). Gjennomsnittlig endring i sumskår var på 0.83 poeng i førstedagsgruppen og -1.13 poeng i tredjedagsgruppen. En klinisk relevant endring var satt til tre poeng. Det var en svak korrelasjon (0.259 Pearson`s r, p=0.05) mellom delta og baseline testtidspunkt. Andre svakt korrelerte variabler var syvende dags måling (validert standard), antall tidligere innleggelser og type enhet pasienten ble lagt inn i. Regresjonsanalyse styrket ikke signifikansen for testtidspunkt ved baseline som forklaringsvariabel for delta.
Konklusjon:
Den gjennomsnittlige endringen i sumskår mellom baseline og syvende dag var henholdsvis 0.83 og -1.13 poeng. Sammenlikning av gjennomsnitt for delta med t-test viste signifikant forskjell (p=0.038) målt ikke-parametrisk og en nærsignifikant forskjell (p=0.059) målt parametrisk mellom de to gruppene. Med en klinisk relevant endring satt til tre poeng, har testtidspunktet ved baseline liten klinisk betydning når MMS brukes ved innleggelse i alderspsykiatrisk avdeling.
Abstract
Purpose:
The purpose of this paper is to investigate possible differences in total score on the Mini Mental Status Examination (MMSE) on admission to psychogeriatric hospital due to baseline time of testing, respectively on the first and the third day of admission.
Literature review:
This paper reviews literature on cognition, cognitive impairment, psychometrics and the Mini Mental State Examination in the elderly, based on a psychological and biomedical tradition. Different cognitive areas are presented and connected to aging and cognitive impairment. The use of psychometrics is explained and the literature on the Mini Mental State Examination is reviewed. Cognitive impairment and psychometrics is presented in a retrospective glance. The theoretical part concludes with a review on the importance of examination conditions conducting cognitive screening of the elderly.
Methods:
This is a prospective, randomized and controlled study on the use of MMSE, where one group of patients was tested on the first day of admission (n=31) and the other group (n=27) was tested on the third day of admission, both times called baseline. Both groups were tested again on the seventh day of admission, representing the valid standard of measurement in the study. Change in MMSE scores from baseline were calculated for both groups (Δ), and mean deltas were compared using both parametric and non-parametric statistical methods. Demographic data was registered, and the influence of other possible predictors for delta was considered using correlation analyses and regression models.
Results:
The difference in delta values (Δ) between the two groups was close to significant (p=0.059) when using Students t-test (parametric) but statistically significant (p=0.038) when using Mann-Whitney test (non-parametric). The mean change between baseline and day seven was 0.83 point in the first day group and -1.13 points in the third day group. The cut off for a clinical significant change was set to three points. There was a certain correlation (0.259 Pearson`s r, p=0.05) between delta and baseline time of testing. Other variables weakely correlating to baseline time of testing, were seventh day score (valid standard), number of prior admissions and type of ward the patient was admitted to. Regression analysis did not further strengthen the baseline time of testing as explanatory variable for delta.
Conclusion:
The mean change in total score was respectively 0.83 point in the first day group and -1.13 points in the third day group from baseline to day seven. The difference between the groups was statistically significant using non-parametric statistics (p=0.038), but only close to statistical significant when parametric method was applied (p=0.059). With a clinical relevant change in MMSE scores set to three points, the choice of baseline time for testing showed to be of limited clinical importance when using the MMSE on admission to psychogeriatric hospital.