Abstract
Hensikt:
I denne studien ønsket jeg å kartlegge ugunstige prognostiske faktorer i tilknytning til brystkreftsykdom hos norskpakistanske kvinner for å undersøke alvorlighetsgraden av sykdommen på diagnosetidspunktet.
Problemstillingen var:
Har norskpakistanske kvinner med brystkreftsykdom ugunstige prognostiske faktorer i tilknytning til sykdommen, på diagnosetidspunktet?
Teoretisk forankring:
Med bakgrunn i en biomedisinsk forståelse av sykdommen brystkreft, benyttes det internasjonale TNM systemet for klassifisering kreftsykdom i denne studien. En oppfatning om at også kulturelle, sosiale og økonomiske forhold kan være faktorer som innvirker på alvorlighetsgraden av kreftsykdom, gjør at også dette er beskrevet og til dels vurdert i denne studien.
Metode:
En observasjonsstudie; bestående av en tverrsnittsstudie hvor faktorer tilknyttet brystkreft hos norskpakistanske kvinner ble kartlagt, samt en case - kontrollstudie hvor variablene alder, stadium, metastaser og T- klassifikasjon ble sammenlignet mellom casegruppen og to kontrollgrupper. Casegruppen omfattet 14 norskpakistanske kvinner med brystkreftsykdom. To kontrollgrupper, hentet fra Kreftregisterets database, inkluderte henholdsvis 2319 kvinner, og 130 kvinner fra kontrollgruppe 1, matchet for alder med casegruppen. Frekvensopptellinger, krysstabellanalyser, toutvalgs t-test, samt Mann Whitney U - test ble benyttet til analysene av data.
Resultat:
Klassifiseringen T1 var hyppigst forekommende i alle gruppene. Stadium - fordeling viste ingen statistisk signifikant forskjell mellom kontrollgruppe 2 og case - gruppen (p=0,73). Det var ingen statistisk signifikant forskjell i metastasefordelingen mellom kontrollgruppe 2 og casegruppen (p= 0.13), men 50% av casene hadde metastaser på diagnosetidspunktet, mot 28,5% i kontrollgruppe 2. Gjennomsnittsalder i kontrollgruppe1var 62,6 år mens den i casegruppen var 53,5 år (p = 0.002). Norsk - pakistanske kvinner med lav norskspråklig kompetanse var hyppigere registrert til stadium II og med spredning enn kvinner med god norskspråklig kompetanse.
Konklusjon:
Differansen i metastasering mellom gruppene kan indikere en forskjell i alvorlighetsgraden av sykdommen mellom casegruppen og kontrollgruppe 2, på tross av et ikke signifikant resultat. Forskjell i gjennomsnittsalder kan skyldes ulikheter i aldersspredning mellom populasjonene. Norskpakistansk populasjon skiller seg fra den etnisk norske, ved at det er mange barn/unge voksne og få eldre mennesker. I denne studien hadde kvinner med lav norskspråklig kompetanse oftere en mer alvorlig sykdom enn kvinner med god norskspråklig kompetanse. Studien viser at de norskpakistanske kvinnene har enkelte ugunstige faktorer knyttet til brystkreftsykdommen på diagnosetidspunktet. Disse er: alder og metastaseforekomst. I denne studien er i tillegg lav norskspråklig kompetanse en faktor som kan bety mer alvorlig sykdom. Liten datamengde i denne studien bidrar til at resultatene er svært usikre. Ytterligere registrering vil være nødvendig for å kunne belyse problemstillingen.