Sammendrag
Bakgrunn:
Pasienter med alvorlige bruskskader i kneet plages med smerter og funksjonelle begrensninger i varierende grad. Det eksisterer i dag flere kirurgiske metoder for behandling av bruskskader, og det er et behov for å evaluere langtidsresultatene etter slik behandling med hensyn til smerter og fysisk funksjon. Hensikten med denne studien var å kartlegge smerter, muskelstyrke, fysisk funksjon og generell helsestatus over tid hos en gruppe pasienter operert med autolog bruskimplantasjon i kneet.
Materiale og metode:
14 pasienter operert med bruskimplantasjon i kneleddet ble fortløpende inkludert i studien. Pasientene fylte ut spørreskjema etter 4 og 8 mnd, 1,2 og 7 år etter operasjon og ble isokinetisk etter 1,2 og 7 år postoperativt. Evalueringsmetodene var: Cincinatti funksjonsscore, visuell analoge skala (VAS) for smerter og pasientens tilfredshet med operasjon, Cybex 6000 isokinetisk test av mm. quadriceps og hamstrings ved 60°/sek og 240 °/sek og SF-36. De statistiske analysene som ble benyttet var Wilcoxon Signed Rank Test, one sample t-test og Spearmans korrelasjonstest.
Resultater:
6 kvinner og 8 menn ble inkludert, med en gjennomsnittlig alder på 27 (fra16 til 42) år. Gjennomsnittlig tid fra skade til operasjon var 144 (fra 7 til144) måneder. Medianverdien på Cincinatti funksjonsscore var ved baseline 41 poeng (skala 0-100, 100 best). Etter 4 måneders oppfølging var det en forbedring på 18 poeng, etter to år 39 poeng og etter 7 år 36 poeng. Etter 4 måneders oppfølging var medianverdien for smerter mindre enn 5 mm (0-100, 100 verst) mens medianverdien for smerter i aktivitet 30mm, med bare små forandringer i observasjonsperioden. Forskjellene i styrke i mm. quadriceps og hamstring mellom operert og uoperert ble mindre i observasjonsperioden men etter syv år var det fortsatt signifikant forskjell mellom de to sider. Målinger med SF-36 målt 7 år postoperativt (baselinedata ikke tilgjengelig) viste at de mannlige pasientene rapporterte om signifikant dårligere fysisk funksjon enn en generell populasjon mens pasientgruppen scoret likt som den generelle populasjon med hensyn til smerter, vitalitet og mental helse. Tidsperioden fra skade til operasjon var signifikant korrelert med dårligere knefunksjon.
Konklusjon:
Frem til ett år postoperativt hadde pasientenes knefunksjon forbedret seg betydelig men etter syv år var pasientene fortsatt plaget med redusert fysisk funksjon målt både på Cincinatti og SF-36. Forskjellene i styrke i mm. quadriceps og hamstring mellom operert og uoperert side ble mindre i observasjonsperioden men etter syv år var det fortsatt signifikant forskjell mellom de to sider. Tid fra skade til operasjon var signifikant korrelert med dårligere knefunksjon.