Sammendrag
Sammendrag
Formål: Hensikten med studien var å evaluere datakvaliteten til det norske Statusrapportskjemaet, et standardisert måleinstrument for pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dataene fra instrumentet blir benyttet på et sammenstilt nivå, og har vært brukt som datagrunnlag for flere evalueringsrapporter samt evaluering av regionale og nasjonale forskjeller.
Måleinstrumentet inneholder 53 variabler om pasientens aktuelle demografiske forhold og medikamentelle tilbud, kontakt med hjelpeapparatet, stoff- og alkoholbruk samt kriminell aktivitet. Skjemaet besvares av klinikere. På bakgrunn av dette ønsket en å systematisk kartlegge hvorvidt utfyllerne kjente pasientens situasjon, og estimere interraterreliabiliteten til skårene. Utvalget besto av 20 utfyllerpar.
Metode: For å kalkulere interraterreliabilitet og avgitt svar, ble skårene til primær- og sekundærkontakt til pasienten sammenstilt. Svarandel og samsvar mellom skårene ble kvantifisert med prosent, Cohens kappa (κ) og intraklassekoeffisienten (ICC).
Resultater: Resultatene viste at ”Statusrapportskjemaet” egnet seg godt til kartlegging av demografiske data, og data om det medikamentelle behandlingstilbudet til pasientene. Generelt oppnådde disse variablene både høy svarprosent og et godt samsvar mellom skåringene. Dataene kan derfor benyttes til sammenlikninger av regional/nasjonal art, og til å følge utviklingen av LAR over tid. Data om pasientens kontakt med hjelpeapparatet, stoff- og alkoholbruk, samt kriminelle aktivitet vitnet om at mange av utfyllerne hadde begrenset kjennskap til disse forholdene. Dette kom til uttrykk gjennom hyppig bruk av svarkategorien ”ukjent”.
Konklusjon: Studien viste at forventningen til utfyllernes kjennskap til pasienten har vært for høye. På bakgrunn av resultatene anbefales endringer i enkeltvariabler i Statusrapportskjemaet, forbedring av dokumentasjonsrutiner, samt et veiledningsprogram for å øke kunnskap og motivasjon for utfyllerne. Dette vil forbedre datakvaliteten til variablene.