Sammendrag
Oppgavens tema er graviditet og arbeid.
Majoriteten av gravide kvinner i Norge har vært sykemeldte i svangerskapet. Dette er tankevekkende tatt i betraktning at de befinner seg i en livsfase som både blant gravide selv, og hos helsepersonell blir betraktet som frisk og vital. Mot denne bakgrunnen har jeg foretatt en undersøkelse om graviditet og arbeid i Norge. Hensikten med undersøkelsen har vært å rette søkelyset mot hvordan kvinner opplever å være gravide i yrkeslivet. To forskningsspørsmål belyses: Hvordan erfares det å være gravid og yrkesaktiv? og Hva kan disse erfaringene fortelle om det å være gravid i dagens norske arbeidsmarked?
Undersøkelsen er forankret i en kvalitativ metodetradisjon der forskningsmaterialet består av skrevne tekster i form av såkalte ”ønskebrev” fra gravide, yrkesaktive kvinner.
I brevene kommer det frem hvordan erfaringer knyttet til graviditet og reproduksjon gjerne blir reflektert over i lys av en biomedisinsk forståelsesmodell hvor spørsmålet om hva som kan betraktes som henholdsvis sykt/friskt og normalt/unormalt står sentralt . Disse funnene drøftes i neste omgang mer kritisk opp mot fenomenologiske og feministiske perspektiver, og da særlig Simone de Beauvoirs og Julia Kristevas teorier om kvinnelighet og moderskap.
Analysen fremstilles i tre kapitler: ”Å være gravid i arbeidslivet”, ”Graviditet som tvetydig erfaring” og ”Produksjon eller reproduksjon?” Resultatene viser at informantene opplever stor usikkerhet med hensyn til hva de skal forstå som henholdsvis normale og/eller unormale svangerskapsforandringer. Kvinnenes erfaringer med å være gravide arbeidstakere kan beskrives som tvetydige og motsetningsfylte. Opplevelsen av å være utslitt går igjen i materialet. Samtidig understrekes det svært hyppig at graviditet ikke er en sykdom, og det fremkommer et tydelig ønske om å bidra i arbeidslivet. Til sammen uttrykker brevene en klar opposisjon mot framstillingen av gravide som ofre, samtidig som behovet for avlastning også går igjen. Dette spennet mellom å fremstå som fullverdig arbeidstaker og samtidig behov for å bli tatt ekstra hensyn til, går som en rød tråd gjennom studien.
Undersøkelsen munner ut i spørsmål om hvordan gravide, yrkesaktive kvinner kan inkluderes i arbeidslivet uten samtidig å komme i konflikt med likestillingsidealer og prioriteringer i henhold til kjønn.
The topic of the study is pregnancy and working conditions as a life experience.
The majority of Norwegian pregnant women have been absent from work for a considerable part of their pregnancy. This phenomenon is striking and extraordinary when taking into account that this phase in life, according to pregnant women themselves as well as to health-workers, is regarded as one of the most healthy and vital phases in women’s life. The aim of this thesis is to draw attention to women’s experiences while pregnant in an occupational context. Two research issues are addressed: How is life experienced while pregnant in an occupational context? and What can these experiences tell us about living as a pregnant, working woman in Norway?
The survey is anchored in a qualitative tradition of methodology where research material consists of written texts, or letters from pregnant women.
Theoretical perspectives and terms have arisen from the process and methodology applied. The main focus has been to show how aspects of pregnancy and reproduction have been interpreted and understood in the light of medicine and science, and furthermore how this influence contributes to our understanding of what is considered to be normal or abnormal. How pregnancy is experienced by each individual is moreover looked upon from a phenomenological point of view. This is followed by some reflections on perspectives represented by Simone de Beauvoir and Julia Kristeva and their feministic theories of femininity and motherhood.
The analysis is divided into three chapters: “Working conditions during pregnancy”, “Pregnancy as an ambiguous experience” and “Production versus reproduction?”. The findings show how the informants experience great uncertainty as to how to interpret and understand the changes that occur in the wake of their pregnancy. Women’s self-esteem and intelligibility in terms of being pregnant employees may be described as ambiguous and contradictory. Emphasizing that being pregnant is not considered to be the same as being ill or sick, they simultaneously indicated that they were tired and totally worn out. Still they emphasized the importance of staying at work and participating in the labour force. In this way the findings show how pregnant women both struggle with the image of being weak and ill, while simultaneously striving to appear as normal and satisfactory employees.
As a result of the investigation the question arises of how pregnant, working women can be included in the workplace without at the same compromising the ideal of equality in the workplace and negatively affecting necessary priorities related to this.