Sammendrag
Formål: Studiens hensikt er å beskrive faktorer som påvirker registrering av vekt, drikke og diurese hos pasienter innlagt på sykehus med nyresvikt. Studien fokuserer på sykepleieres rutiner i forhold til registrering av daglig morgenvekt og 24-timers registrering av drikke og diurese hos disse pasientene, og hvilke faktorer som fremmer eller hindrer registreringene.
Teoretisk forankring: Virginia Hendersons` teori danner studiens sykepleiefaglige ramme. I tillegg til tidligere forskning relatert til registrering av væskebalansen, inngår litteratur om nyrenes fysiologi, patofysiologi og konsekvenser av nyresvikt for pasienten.
Metode: Det er utført en kvalitativ studie med beskrivende design. Kvalitativt forskningsintervju og en semistrukturert intervjuguide ble benyttet til å samle inn data. Utvalget bestod av åtte sykepleiere som arbeider ved en nyremedisinsk sengepost ved et universitetssykehus i Sør-Norge. Det ble utført en kvalitativ innholdsanalyse av intervjuene.
Resultater: Funnene viser at stor arbeidsmengde på morgenen kan føre til at pasientene ikke blir veid i henhold til sengepostens rutine. Når oppegående pasienter er involvert i veiing, ser det ut til at opplysninger om morgenvekt oftere blir journalført. Respondentene beskrev at de har gode erfaringer med å la pasientene selv måle drikke og/eller diurese og følge med på væskebalansen. Pasientens krefter, kunnskap og vilje, sykepleiers samhandling med pasienten og samarbeid mellom kollegaer, ser ut til å være av betydning for gjennomføring av rutinene. Ulike rutiner for registrering på pasientens væskeskjema kan medføre et unøyaktig væskeregnskap. Funnene synliggjør viktigheten av kliniske retningslinjer, skriftlig pasientinformasjon og et funksjonelt utstyr for målinger vedrørende væskebalansen til pasienter som har alvorlig nyresvikt.
Konklusjon: Studien viser betydningen av standardiserte rutiner, hensiktsmessige rammefaktorer og samarbeidsformer i praksis. Pasientmedvirkning og relasjonen mellom sykepleier og pasient er i tillegg vesentlige faktorer med hensyn til rutiner for den livsviktige registreringen av væskebalansen til nyrepasienter.
Nøkkelord: Væskebalansen, drikke- og diureseregistrering, kroppsvekt, nyresvikt, nyresykepleie, dokumentasjon.
Purpose: The purpose of this study is to describe factors that influence registration of weight, fluid intake and output in patients hospitalized with kidney failure. The study focuses at nurses` routines regarding registration of daily morning weight and 24-hours registration of fluid intake and output for these patients, and enhancing or restraining factors for the registrations.
Theoretical foundation: Virginia Hendersons` theory is used as a framework of the study. In addition to previous research literature related to registration the fluid balance, literature about the physiology and pathophysiology of the kidney and consequences of kidney failure for the patient are included.
Method: The study is qualitative with a descriptive design. Data were collected using semi-structured interview guides on a sample of eight nurses working on a Nephrology ward at a University Hospital in Southern Norway. A qualitative content analysis was used in analyzing the interviews.
Results: The findings indicate that huge morning workloads results in not being able to prioritize patients being weighted according to the physicians orders. When ambulatory patients are involved in weighing themselves, it seems as information about morning weight is more often documented in the patients` medical record. The respondents described good experiences with patients participating in intake and/or output measurements and observing the fluid balance. The patients` strengths, knowledge and will, the nurse interaction with the patient and collaboration between colleagues, seem to be of signification for carrying out hydration routines. Different routines regarding registration on the fluid balance worksheet may cause inaccurate fluid balance documentation. The findings reflect the importance of clinical guidelines, written patient information and functional equipment relating to measurements of patients with severe kidney problems and their fluid balance.
Conclusion: The study indicates the signification of standardized routines, adequate framework factors and collaborating structures in practice. Patient involvement and the relationship between the nurse and the patient are also important factors with regard to routines related to registrations of the kidney patients` vital fluid balance.
Key words: Fluid balance, fluid intake-output measures, body weight, kidney failure, nephrology nursing, documentation.