Abstract
Studiens hensikt: Intensjonen med denne studien er å kartlegge intensivsykepleiernes egne meninger og erfaringer knyttet til pasientklinisk arbeid i intensivavdelingen og bidra til utvikling av kunnskap om hvilke tiltak som kan initieres for å beholde dette nøkkelpersonellet hos den akutt og/eller kritisk syke.
Metodevalg: En empirisk undersøkelse med survey hvor respondentene utgjøres av 138 intensivsykepleiere fra 23 sykehus har svart på et ikke gjennomgående strukturert spørreskjema.
Teoretisk forankring: Studien tar utgangspunkt i Patricia Benner's kompetansenivåer, Suzie H. Kim's typologi av sykepleieviten i 4 domener og Kari Martinsen's omsorgsfilosofi inkludert faglig skjønn og den reflekterte praktiker. I tillegg vises det til tidligere og relevant forskning og litteratur som danner grunnlag for intensivsykepleie og intensivsykepleierens arbeidssituasjon i intensivavdelingen.
Resultater: Svarprosenten er 91.3 %. Mangel på intensivsykepleiere i intensivavdelingen er et gjennomgående problem på landsbasis. Det er knapt med intensivsykepleiere over 40 år som arbeider i intensivavdelingen.Vel 55 % arbeider i full stilling og 33 % i 3/4 stilling. Ca. 70 % har minst 5 års erfaring eller mer fra nåværende arbeidsplass, 14 % har 3-5 år og 16 % mindre enn 3 år. Det er en grunnstamme av intensivsykepleiere på ekspertnivå både i fulltids- og 3/4 stillinger. 70 % tenker på å fortsette i sin nåværende stilling. Disse har videreutdanning før 1992. Intensivsykepleiere er ikke prioritert til systematisk opplegg for faglig oppdatering. Respondentene oppgir større autonomi i den direkte intensivsykepleien til pasienten enn i forhold til arbeidsmengde og arbeidstempo. Erfarne intensivsykepleiere fokuserer og opplever mer etiske dilemmaer enn uerfarne. Av negative forhold ved arbeidssituasjonen i intensivavdelingen trekkes fram stor vaktbelastning med nattevakter, stort arbeidspress, knapp bemanning og stadig opplæring av nye sykepleiere. Stor vaktbelastning og hard turnus oppgis som den viktigste grunn for å forlate intensivavdelingen. Av respondentenes forslag til belønninger er 60 % i forhold til arbeidsvilkår, mens 40 % tilhører fagutvikling. Det er ikke tilstrekkelig å satse alene på lønn for å beholde intensivsykepleierne i intensivavdelingen. Tiltakene bør differensieres i forhold til type sykehus.
Intention: The intention of this study is to survey the opinion and experience of intensive care nurses working in the intensive care unit and contribute to the development and knowledge as how to initiate measures in retaining key personnel in the service of the critically ill.
Choice of method: This is a methodical study including a survey with respondents representing 138 intensive care nurses at 23 hospitals filling in a non-structural questionnaire.
Theoretical basis: The study is based on the levels of competence varying from novice to expert described by Patricia Benner, Suzie H. Kim´s typology of four domains and Kari Martinsen´s nursing care philosophy including professional knowledge and the reflective practitioner.
Results: Total quota of respondents 91.3 %. The phenomenon of vacancies of intensive care nurses is a general problem throughout Norway. There is a shortage of intensive care nurses above 40 years of age in the intensive care unit. More than 50 % are fully employed og 33 % are in 3/4 employment. Approximately 70 % have more than 5 years of experience in their present employment, 14 % have 3-5 years and 16% less than 3 years. There is a pool of intensive care nurses on expert level either employed full time or 3/4 time. Of these 70 % are thinking of continuing in their present employment. This group was specialized before 1992. Intensive care nurses are not in priority when it comes to systematical follow-up training. The respondents have a greater share of autonomy in the actual intensive care nursing of the patient than they have in deciding the amount of work and work tempo. The experienced intensive care nurse focuses on and live through ethical dilemmas more often than the inexperienced. Among the various negative aspects of working conditions in the intensive care unit are rough duty schedules packed with night shifts, large amounts of work, too many vacancies and an ongoing educational program to be followed up teaching new nurses. Rough duty schedules and hard shifts are referred to as main reasons why qualified work force leave the intensive care unit. Among proposed measures to be taken the respondents point to bettering the working conditions (60 %) and a follow-up program in professional development (40 %). Rising the wages is not in itself an adequate measure for retaining the intensive care nurse in the intensive care unit. The measures taken should be varied in order to fit the different types of hospitals.