Abstract
Sammendrag: Masteroppgaven består av en artikkel og en refleksjonsoppgave. Gjennomgangstema er forberedelse av en verdig livsavslutning på sykehjem.
Formål: Formålet med masteroppgaven er å belyse eventuell problematikk angående uenighet om livsforlengende behandling mellom sykehjem og pårørende. Det vurderes om det er en sammenheng mellom det å ha samtaler om sluttfasen på et tidlig tidspunkt, dokumentasjon, og omfanget av uenighet. Videre diskuteres hvilken posisjon og betydning en verdig død, samtaler og dokumentasjon har i sykepleiefaget.
Teoretisk forankring: Sykepleieteorier av Nightingale, Henderson og Travelbee, artikler og litteratur om temaet, samt relevante offentlige dokumenter.
Metode: Designet er surveydesign, forskningsmetoden er kvantitativ. Data er hentet fra Kunnskapssenterets prosjekt ”Pleie og omsorg ved livets slutt – en studie av sykehjemmenes praksis”, og innebefatter 664 ansatte ved sykehjem i Norge som respondenter.
Resultater: 70 % oppgir at det hender pårørende ønsker å fortsette livsforlengende behandling av den gamle, i strid med det sykehjemsavdelingen mener at pasienten er tjent med. Det er ingen signifikante sammenhenger: Det å ta opp ønsker for livets slutt ved innkomstsamtalen, dokumentasjon av eventuelle ønsker, og bruk av retningslinjer for samtaler når det erkjennes at pasienten er i preterminal/terminal fase påvirker ikke forekomsten av uenighet.
Konklusjon: Studien viser ar det forekommer uenighet mellom sykehjem og pårørende om livsforlengende behandling. Studien viser ingen signifikante sammenhenger, noe som kan skyldes metodiske forhold. Litteratur fremhever at kvaliteten på samtaler er vesentlig for å oppnå enighet. Det kan således tenkes at bruk av samtaler og dokumentasjon i seg selv ikke virker forebyggende på uenighet, men at kvaliteten på samtalene/dokumentasjonen kan ha betydning. Pleie av døende har alltid hatt en sentral posisjon i sykepleiefaget. I de senere år har det blitt et økt fokus på verdighet i en helhetlig omsorg for livets slutt. Å avslutte livsforlengende behandling for å ivareta pasientens verdighet er en nyere problemstilling i sykepleie.
Abstract: The masters thesis consists of an article and an essay. The theme is dignity at end-of-life in
nursing homes.
Purpose: The purpose of this study is to shed light on possible issues regarding disagreement between nursing homes and relatives about life-prolonging treatment. The study explores whether or not there is a correlation between conversation about end-of-life at an early stage, documentation, and the extent of disagreement. The position and role of dignity at end-of-life, communication and documentation in nursing theories will be discussed.
Literature Review: Nursing theories of Nightingale, Henderson and Travelbee, articles and literature on the subject, and relevant public documents.
Method: The design is surveydesign, the research method is quantitative. The data are from the Norwegian Knowledge Center for the Health`s study about end-of-life-care in Norwegian nursing homes, and includes 664 respondents.
Results: 70 % of the respondents answers that sometimes relatives want to continue life-prolonging treatment for the patient, against the recommendation of what the nursing home think is the best for the patient. There are no significant correlations: To ask for wishes about end-of-life-care in the conversation on admission, documentation of any wishes, and to use guidelines for communication when the patient is in preterminal/terminal phase does not affect the incidence of disagreement.
Conclusion: The study shows that dissagreements between nursing homes and relatives about life-prolonging treatment do occur. The study shows no significant correlations, which may be due to methodological factors. Literature highlightes that the quality of the conversations are essential to achieve consensus. It can thus be thought that the use of conversation and documentation in itself does not to prevent disagreements, but the quality of conversation/documentation may be important. Care at end-of-life has always had a central position in nursing theories. In recent years there has been an increased focus on the dignity of a comprehensive end-of-life-care. To end life-prolonging treatment to ensure the pasients dignity is a recent dilemma in nursing.