Sammendrag
Risikoforebygging er en viktig del av alt helsearbeid, men det meste av evidens med hensyn på forebyggende helsearbeid er fremkommet ved studier utført på middelaldrende befolkningsgrupper med ulik ekstern validitet, med variabel oppfølgingstid, og med overvekt av menn. Modifiserbare risikofaktorer har potensielt ulik innvirkning i ulike aldersgrupper, i ulike faser av en lengre oppfølgingstid og med hensyn på forskjellige endepunkter (dødelighet: total og årsaksspesifikk).
Målsetning: å studere forskjeller og likheter i effekten av livsstilsrelaterte risikofaktorer (særlig kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet og lungefunksjon) på total dødelighet og årsaksspesifikk dødelighet som følge av hjerneslag og koronar hjertesykdom i ulike aldersgrupper av menn og kvinner i en generell norsk befolkning med 42 års oppfølgingstid. Materiale og metode: 6811 tilfeldig utvalgte menn og kvinner i alderen 20-79 og bosatt i Bergen i 1964 ble invitert til en utvidet helseundersøkelse etter Blodtrykksundersøkelsene. 5653 personer møtte frem til undersøkelsen der 208 kliniske og selvrapporterte variabler ble registrert. Datamaterialet ble koblet mot Levekårsundersøkelsene i 1970-80-90 og 2000, Dødsårsaksregisteret (2005) og Folkeregisteret (2007). Cox-regresjon ble brukt for å studere sammenhengen mellom utvalgte variabler og dødelighet.
Resultater: Kroppsmasseindeks er assosiert til overdødelighet i yngre aldersgrupper, men er tilsynelatende inverst assosiert til dødelighet i eldre aldersgrupper, selv etter justering for multiple variabler og i subgruppeanalyser av de friskeste i utvalget. Fysisk aktivitet er minst like sterkt assosiert til overlevelse blant de eldre som i de yngre aldersgruppene, i motsetning til de fleste andre kjente risikofaktorer som har avtakende styrke i sin assosiasjon til død med økende alder. Lungefunksjon er inverst assosiert til risiko for dødelig hjerneslag. Validiteten av hjerneslag og koronar hjertesykdom registret som tilgrunnliggende dødsårsak i Dødsårsaksregisteret i perioden 1965-2005 er tilfredsstillende for bruk i epidemiologisk forskningsarbeid.
Konklusjon: Livsstil har implikasjoner for overlevelse i alle aldersgrupper. Fysisk aktivitet, kroppsmasseindeks og lungefunksjon er viktige livsstilsrelaterte prediktorer for god helse og økt overlevelse også blant gamle.