Abstract
Udifferensierte og negative stereotypiske bilder har gjennom tidene preget vestlige fremstillinger av det afrikanske kontinentet i stor grad. Dessuten er det sjelden at representanter fra den afrikanske befolkningen får komme til orde med egne synspunkter og erfaringer. Hvordan oversettes den afrikanske virkeligheten av norske bistands- og misjonsaktører? Gjennom en kvantitativ innholdsanalyse og kvalitative næranalyser av et utvalg tekster fra to organisasjoner undersøker jeg deres verdensbilder og selvbilder. Jeg ser på definisjonsmakt, identitetsproduksjon og virkelighetsoversettelse, og oppgaven er inspirert av teoretiske perspektiver som fokuserer på representasjon, annengjøring, forholdet mellom tekst og kontekst, språk og makt. Det er vanlig å trekke et skille mellom oss og de andre, og det er gjerne dette skillet man fokuserer på i undersøkelser som mine. Selv om jeg avdekker et unyansert bilde av afrikanske forhold som ofte strekker seg langs dette skillet og en usynliggjøring av afrikanske perspektiver, finner jeg at skillet ikke alltid går mellom oss og de andre. Det finnes nemlig en tredje kategori, en mellomkategori, som jeg velger å kalle de andre oss. Disse er organisasjonenes lokale medarbeidere. Hvordan Norges Røde Kors og Norsk Luthersk Misjonssamband fremstiller Etiopia og Kenya på åttitallet og etter årtusenskiftet, er spørsmålet jeg forsøker å besvare.
Abstract
Western representations of the African continent have typically been uniform, oversimplified and characterised by negative stereotypes over the years. Moreover, local people rarely get to voice their opinions and experiences. How do Norwegian aid and missionary agents translate African reality in their texts? I investigate perceptions of the world and self by undertaking a quantitative content analysis and a close reading of selected texts produced by two organisations. Inspired by theoretical perspectives focussing on representation, othering, and the relationship between text and context, language and power, I look at the power of definition, at identity production and translation of reality. In studies like mine it is common to differentiate between us and them. Although this thesis confirms the trend of western representations, I find that the us/them dichotomy in some cases is complemented by a third category, a hybrid position, which I choose to label them as us. They are the organisations’ local associates. The question I attempt to answer is how the Norwegian Red Cross and the Scripture Mission represent Ethiopia and Kenya in the eighties and at the turn of the millennium.