Abstract
Musikk og media har alltid hatt et komplekst og gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. For å søke anerkjennelse for sin musikk, trenger band og artister mediekanaler for å spre sitt budskap. Medievirkeligheten har vært i kontinuerlig forandring i løpet av de siste hundre år, og i det siste i en eskalerende hurtighet. Der vi før har vært vant til at store, tunge medier dominerer hva vi skal lese om og hva vi skal høre, ser vi en dreining mot at nisjemedier rettet spesielt mot sitt marked, får en større og større utbredelse og det ved hjelp av internett. Internett sørger også for at markeder knyttes sammen på en måte som før var om ikke umulig, så i alle fall tungvint, og nettet tilbyr dessuten en mulighet til interaktiv kommunikasjon som ikke er mulig gjennom de tradisjonelle mediene. På internett kan fans kommunisere direkte med sine idoler, og de sørger for å binde sammen et verdensomspennende marked ved hjelp av nettverk og anbefalinger. Slik skifter makten etter hvert fra såkalte ”gatekeepers” som filtrerer informasjon gjennom presse/radio/tv til menigmann på nett som nå har muligheten til selv å opptre som redaktør.
Kommunikasjon er imidlertid mer enn bare mediekanaler. Oppgaven tar for seg tre norske band som har et mye større publikum i utlandet enn her hjemme. Uttrykk, både musikalsk og visuelt er viktige kommunikasjonsmidler i deres måte å skaffe anerkjennelse på. Disse banda har tilhold i en subkultur, selv om de i enkelte tilfeller beveger seg over i grenselandet til mainstream. Måten utseende, sminke, klær og musikk settes sammen på er viktig for å presentere en helhet. Egne tegn og koder virker sammenfattende og kommuniserende innenfor subkulturen rundt band i denne genren. Naturlig nok trekkes både fans og utøvere av musikk til de samme mediekanalene, slik at de er i stand til å kommunisere med hverandre. De mediekanalene som ikke tilbyr det som interesserer, velges i stadig større grad bort til fordel for andre. Denne interaksjonen mellom utøver og fans gjennom internett er symptomatisk for mer enn bare musikk, og representerer en ny måte å se på marked på. Noen tar i bruk mulighetene det gir, mens andre foretrekker å holde seg til gamle og velprøvde metoder. Det fører til at man går glipp av mulighetene et utvidet marked gir.
Music and media have always had a complex and mutually dependent relationship. To seek recognition for their music, bands and artists need media channels to spread their message. Media has changed continually throughout the last century, and the last few years have seen a rapid escalation of this development. We used to have large, dominant channels who told us what to listen to and what to read, but now this is changing towards niche media directed especially towards particular segments of the market. These niche media are spreading on the internet. The internet makes global markets connect in a way that used to be if not impossible, hard to do. The net also offers an opportunity for interactive communication which traditional media have no way of providing. Through the net, fans can communicate directly with their idols, and fans can connect a global market through networking and recommendations. This is how the power shifts from so called ”gatekeepers” who act as filters for information through press/radio/television to the everyman who now has the opportunity to act as editor.
However, communication is more that just media channels. This thesis has three Norwegian bands as cases, whose audience is bigger abroad than it is in their native country. Expression both musically and visually are important ways of communicating their message and thus acquiring recognition. These three bands are based in a subculture though they sometimes border on mainstream. The way looks, make up, clothes and music are put together is important in order to present a complete image. Signs and codes communicate an identity within the subculture around bands within the genre. Naturally, both fans and artists are drawn to the same media channels, in order to be able to communicate with each other. The media channels which do not provide anything of interest will not be selected as sources of information. This interaction between artist and fans through the net is symptomatic for more than just music; it represents a new way of viewing a market. Some utilise the possibilities the net provide, whereas others tend to stick with old and tried methods. This could lead to a missing out of the opportunities an extended market provides.