Abstract
Denne oppgaven er en teoretisk og empirisk studie av paratekster knyttet til skjønnlitterære bøker.
Hva får oss til å velge en bok? En viktig innsikt er at vi ikke kan velge å lese en bok ut fra boka selv. Den kjenner vi jo ikke før vi har lest den. Det er altså noe utenfor selve teksten som får oss til å velge den. Dette noe er det jeg i oppgaven kaller paratekster. Oppgaven er basert på Gérard Genettes teori om paratekster, men jeg har valgt å utvide paratekstbegrepet noe i forhold til Genettes bruk av det. Jeg argumenterer for at begrepet kan omfatte alle tekster som peker mot teksten, inkludert for eksempel anmeldelser. Bakgrunnen for mitt valg er at jeg i oppgaven har ønsket å analysere paratekster som er med på å synliggjøre bøkene, og jeg har valgt å fokusere på paratekster som har en introduserende og veiledende funksjon for leseren. I oppgaven presenterer jeg også en kritikk av enkelte deler av Genettes teori om paratekster, basert på en artikkel av Georg Stanitzek. Jeg diskuterer i hvilken grad jeg mener kritikken er relevant og hvilke innsikter den gir.
Oppgavens problemstilling er Hvilke funksjoner har skjønnlitterære bøkers paratekster? Henvendelsenes uttrykksmåter viser tydeligst paratekstenes funksjoner. Disse henvendelsesmåtene kaller jeg forførelsesstrategier. I oppgaven har jeg påvist seks ulike forførelsesstrategier som brukes for å nå fram til leserne: taushetsstrategien, utropsstrategien, oppfølgerstrategien, gourmetstrategien, personfokusstrategien og parodistrategien.
This thesis is a theoretical and empirical study of paratexts related to fictional books.
What makes us choose a book? An important realization is that we cannot choose to read a book based on the book itself, because we don’t know it before we have read it. It is something outside the text itself that makes us decide it’s worth reading. This something is what I analyse as paratexts in this thesis. The thesis is based on Gérard Genette’s theory on paratexts, but I have chosen to use a wider definition of the term paratext than Genette does. I argue that the concept may include all texts that in some way call attention to the book, including i.e. book reviews. The reason for widening the concept is that I want to analyse paratexts that make books visible. I focus on paratexts that have an introductory and guiding function for the reader. In the thesis I also present a critique against some parts of Genette’s paratext theory, based on an article by Georg Stanitzek. I discuss to what degree I find the critique relevant and what insights it gives.
The main research question is What are the functions of the paratexts of fiction books? The styles of communication turned out to be the best indication of the functions of the paratexts. This became clear through the strategies for seduction I point out, used to reach the readers: the strategy of silence, the strategy of exclamation, the strategy of follow-up, the strategy of gourmet, the strategy of author focus, and the strategy of parody.